tirsdag 15. oktober 2013

BIOGRAFISIRKELEN 3 - QUEEN OF SHEEBA


Radka Toneff  (2008)
Hennes korte liv og store stemme
  -  Marta Breen

Mitt Bidrag i tredje runde av:
Biografisirkelen
Kategori: Driftige Damer
, bemerkelsesverdige kvinner
, nuns&knockouts...



Runde nr.3 og ingen formidable femmes i bokhylla.
Dårlige utvalg på bibliotek. Liten vilje til nettinnkjøp. Mindre vilje til lesing. Skjønner ikke disse mytene om tekopper, ullpledd og mursteinslesing. Løgn. Lurt. Luftslott. Jeg drukner i halvleste og påbegynte. Radka er den eneste ikke-lydboka jeg har fullført siden midten av september. Og hadde jeg ikke vært spanskrørholder og tvangslesingsgeneral hadde jeg holdt på ennå.


Jeg valgte Radka Toneff.
Jazzsangerinnen som tok selvmord på 80-tallet med et navn som alltid har fascinert meg. Sannsynligvis pga blaffet av sigøynerbesettelse jeg hadde på samme tidspunkt. Den som bare kunne hett Katja, Katitzizi, Ronja eller Rakel.  
I mitt hodet var det ingen forskjell på bibelsk, lindgren og rom.

Dejavue
De to første biografiene jeg leste i denne lesesirkelen var jeg heldig med. Den første var selvbio med medforfatter, og nr.2 søkte etter essens basert på objektets tekster. Som sagt mange veier til rom og flytende, vid sjanger. Her er vi tilbake i tradisjonell form. Biograf søker informasjon om avdød sangerinne ved research og intervjuer.  Hun snakker med venner, kjærester og familemedlemmer. Blafrer gjennom tv-opptredner, intervjuer og sangtekster.
 - en venn av famliien sier
 - et famlilemedlem forteller.

Målet med dette - iflg. bokas bakside:
- Boka utforsker samspillet mellom liv og kunstnerisk virke, og den tegner et viktig tidsbilde i norsk kulturhistorie. Vi blir også forspeilet et svar på årsakene til det tragiske selvmordet, eller ihvertfall en slags mulig årsakssammenheng. - Hva var det som drev henne både til de høyeste former for lykke på scenen og ned i de dypeste daler privat? -

Jeg forventet meg altså et dypdykk ned i Radkas psyke. Kvinnen som ennå dyrkes blant jazzentusiaster som den beste stemmen Norge noensinne har hatt og som endte sine dager i skogen på Bygdøy.


Mellom permene:  (1952-82)
Radka vokste opp på Lambertsetet og senere Kolbotn. Faren rømte fra Bulgaria pga kommunisme. Mora kom fra rikmannsleilighet bak slottet. Søsteren var livlig. Radka var innesluttet men musikalsk. Hun spilte klassisk piano som barn og sang i band som tenåring. Hun begynte tidlig å vanke i oslos jazzmiljø og på jazzklubber. Spillerjobber, band og kjærester perlet seg på snoren. Tett sammenvevd. Hun ble lagt merke til internasjonalt, tok pianoutdannelse (for lite penger i jazz) og spilte inn plater. Spillejobber. Spillejobber.

På høyden av sin karriere ble hun funnet død i en bil på bygdøy. Knappe 30år.

Personlighetsmessig lærer vi at hun var et ordensmenneske, (neatfreak), med humørsvingninger og alltid hadde kjæreste. Et forhold overlappet det andre, alltid tilknyttet musikken, aldri alene.

Biograf Breen:
Jeg forstår at å skrive en ordinær biografi innebærer visse restriksjoner, (sukk), men det må da være mulig, og lov å utbrodere med et par setninger, ikke nøye seg med å fastslå at - hun var et privat menneske og hadde alle sine svarte stunder i ensomhet. Punktum. Spesielt hvis vi holder oss til baksidetekstenløfte om et svar på HVA det var som drev henne til skogs. Vi hører at bandmedlemmer sier hun av og til var sur, langt nede eller høyt der oppe på scenen. At hun kunne svare bitende og skarpt. Vi hører om et selvmordforsøk ingen tok alvorlig. Mulige utroskapskrangler. Pengeproblemer, manglende royalties og en forestående rettesak.

Men alt er så oppramsende. Uten følelser og innlevelse.
Ironisk med tanke på at hele hennes legacy er basert på følelser og inderlighet.
Mulig jeg er ødelagt av skjønnlitteraturen og 'liksom'biografienenes detaljrikdom, men det er ikke nok for meg å vite at Radka og samboeren hadde vanskelige tider. Jeg vil vite HVA de kranglet om. Hva de sa. Hvilke ord de brukte. Jeg vil vite hva hun tenkte i sine svarte øyeblikk. Hva hun følte mens hun stod der og sang. Jeg vil ha kjøtt på de ytre rammene og Radka som ny bestevenninne.

Journalismen verus det litterære.

Det plager meg også at jeg kan se hvordan boka er sydd sammen. Sømmene. Kapitler og episoder. Noen ganger virker det helt tilfeldig, og jeg skjønner ikke hva dette har med saken å gjøre, andre ganger er intensjonene overtydelig. Jeg forventer at de episodene som trekkes fram fra remsa har betydning samtidig som det provoserer meg at jeg ser det er derfor de er utvalgt.

Spesielt fra barndom/ungdom. 
- Hun ble helt apatisk til slutt - (andre kapittel)
, som beskriver hvordan Radka havnet i skyggen av sin livligere mer sydlanske lillesøster og ble apatisk, sannsynligvis fordi hun hadde et ben som kom ut av ledd ved fødselen, måtte opereres og bindes fast i sengen så hun ikke skulle - falle og slå seg - .= frampek? Ingen sammeheng forøvrig med at det lenger ned på siden står at hun var den - fødte underholder -. og at søsknene - nøt godt av hennes kreativitet og livlige fantasi - og bare var innesluttet blant fremmede.
Ja, det går an, men helst ikke på samme side.

Hjernen min er ødelagt av Grimsrud og Stridsberg.
Alt annet virker klumpete.


Synsing:
Jeg tror at biografens research var mest fruktbar på barneårene, her visste folk mest. En overflod av hyggelig informasjon. Livlig musikalsk bulgarsk famileliv.Voksenårene var tilbrakt i lukket sirkel og mange av de involverte ville sikkert også dele gode øyeblikk og feie fort over de negative. Teppefeing var utbredt i Radkas krets. Og kanskje er det eneste man kan skrive i et slikt biografkonsept - at det vonde ble feid under teppet.
JEG VIL SE UNDER TEPPET.


Oppsummert:
Jeg lærte at Radka var stor på 80-tallet og på mange måter har blitt enda større i etterkant, som ofte skjer etter kunstneres død. Det er bare å ta en titt på youtube, se på hits, lese kommentarene om hvor vakker, hvor inderlig og hvor teknisk begavet. Selv satt jeg en hel dag å tubet Radka uten å få noe dypere forståelse eller innsikt i jazz. Jeg liker det ikke. For meg er jazzen kun dårligere, ofte blodfattige, versjoner av sanger jeg liker. Det provoserer meg faktisk - men så er jeg fullstendig analfabet når det kommer til det musikktekniske, og det er kanskje der DET for mange ligger.

Jeg lærte gradene og gangen i hennes karriere
og hvordan hun forholdt seg til egen kunst.
Jeg lærte svært lite om personen Radka Toneff
, og ingenting om hvorfor hun døde i skogen


Andre ting:
  • Ole Paus som eide plateselskapet som ga ut platene, gikk konkurs og nektet å betale royalties.
  • At det ser ut til å være en jazzting å jakte på lyrikk å synge/sette musikk til. (skrive selv?)
  • Jeg lånte boka på biblioteket 
  • Radka hos tanum.no
  • I 2011 vant hennes Fairytales kåring av Norges beste album gjennom tidene. Du kan faktisk kjøpe bok om plata. Imagine that.
  • Kranglinga mellom jazzfolket og vømmøl, hvor begge mente de var politisk radikale og grasrot.
  • Radkas syn på jazzen - hvor det er plent umulig for meg å forstå hva hun mener og høre det hun hører.
  • Toni Toneff - faren - som skinte som ei sol i barndommen, og så, etter two håndspåleggelser og en label som streng - ble feid under teppet.
  • OK, jeg er klar over at privatlivets fred var vanskeligere å avsløre på 70/80 tallet, og at jeg snakker som et produkt av realitypåvirket internett. Det er bare sånn det er, uinnfridde forventninger til side.
  • Biograf Marta Breen er freelancejournalist og forfatter.
    Wiki Martas Blogg
     

foto.dagbladet.
, man skulle tro at Toneff var en femtitallsartist 
basert på de få fargebildene.

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet. 

Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.


  

------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
SILVERSCREENS AND DIRTY STAGES
Snart jul og tid for glamour og julefilm. Skulespilllere, filmstjerner, regissører, manusforfattere, lysmestere, sufflører, produsenter, superstjerner, b-filmer og de som bare såvidt kom seg inn på teaterskolen.
Bloggdato er 15.desember

36 kommentarer:

  1. Jeg var nysgjerrig på hvorfor hun døde, men det fikk du altså ikke vite? Jeg ville ha følte meg litt snytt egentlig.

    Jeg ble lei av min biografi denne runden, det ble for mye politikk med valgkamp og greier, men jeg slenger meg da med :)

    Linken til mitt bidrag er: http://groskrosverden.blogspot.no/2013/10/biografi-lesesirkel-iii.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Gro om Aung San Suu Kui
      http://groskrosverden.blogspot.no/2013/10/biografi-lesesirkel-iii.html


      Nja, hun døde vel fordi hun var deprimert, bipolar eller noe slikt selv om det ikke blir sagt ord på, og noen mener det var en ulykke. Ikke vanskeligere enn det, og litt snytt ble jeg, selv om hovedproblemet mitt med boka var at den ikke tilsvarte forhåndsforventingene. Har vel lest for mange alternative eller gode biografier i det siste.

      Slett
  2. Jeg elsker Radka Toneff sin stemme, og er evig misunnelig på faren min som fikk hørt henne live på studentkroa i Bø - før jeg i det hele tatt ble påtenkt....

    Jeg har lest om Marie Curie, og det ble en fin og spesiell opplevelse: http://siljeblomst.wordpress.com/2013/10/15/biografisirkel-radioactive-a-tale-of-love-and-fallout-av-lauren-redniss/

    SvarSlett
    Svar
    1. Silje om Marie Curie
      http://siljeblomst.wordpress.com/2013/10/15/biografisirkel-radioactive-a-tale-of-love-and-fallout-av-lauren-redniss/


      Jeg liker også Radkas stemme, kunne bare ønske hun hadde brukt den til noe annet enn jazz -). Live hadde nok vært en fin opplevelse.

      Slett
  3. Jeg er på kommet til side 155 i biografien om the Pankhurstsdamene, det går sakte men sikkert unna. Den mest krevende boka jeg har vært borti i år, bitteliten skrift og uhorvelig masse detaljer. Men jeg er glad du står der med spanskrøret for hvis ikke hadde jeg gitt opp på side 2. Så, omtale kommer, kanskje i slutten av neste uke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Trekk pusten.
      Du kan ihvertfall ikke gi deg på 155. Det blir som da jeg leste Gleichman, alle timene investert ville vært bortkastet hadde jeg gitt opp. Du ser meg ikke men jeg slo 3 slag med røret mens jeg skrev.

      Slett
  4. Interessant anmeldesle, og jeg er ganske imponert over at gidder lese biografien om ei dame du ikke liker musikken/eller genren til i det hele tatt..

    Meg angående denne måned så greier ikke jeg å bli ferdig med noen biografi.. Jeg har søkt internettet, jeg har ikke nettbrett med app og får ikke lasta ned sånne ebøker her og der.. Men jeg fant en sak på google library, om Evita, som jeg hadde planer om å få lest, men jeg har ikke orket/rukket enda.. Vanskelig å ha tidspress på seg når en på reisefot, for det skjer mye hele tiden som spolerer leseplaner.. og den boka må lese på maskina når jeg er pålogget nett. bare det.. Ikke har de noe særlg utvalg i negelske bøker, og ingen biografier her i dette landet, siden jeg forlot BsAs.. (jeg har trålet libraries/butikker, gjett om da) Lettere med de skuespillerne i desember, da er jeg på CG og der har de norske bibliotek i Arguineguin, sikkert mulig å få tak i noe der..

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun er (var) jo ei interessant dame, og jeg tenkte det var en spennende/tragisk/viktig historie bak sangen. Det er det jo sikkert også, det kom bare ikke helt fram i boka. Forresten - jeg liker ikke musikken til Tommy Lee heller..

      Du innvilges fritak, under tvil og kun fordi jeg ser du virkelig har prøvd, og jeg skjønner det blir smått med tid mellom eventyrene.

      Slett
    2. Takk.:) Skal komme sterkere tilbake.. vet du.:) Og får jeg lest den greia om Evita på datamaskina online, så får den heller komme i ettertid,.

      Slett
  5. "Skjønner ikke disse mytene om tekopper, ullpledd og mursteinslesing. Løgn. Lurt. Luftslott."

    Amen.

    Jeg er på s. 144/314. Trodde jeg var i rute helt til jeg så dette innlegget, - fatter ikke at det er 15. okt. allerede. Omtale kommer. Til helga? Kjenner at jeg også har lest for mange tullebios og halvbiografiske bøker, rene fakta er nesten aldri givende.

    (Og jeg har aldri hørt om Radka).



    SvarSlett
    Svar
    1. (ah, du er bare et spedbarn i Rakdasammenheng)

      Tullebios som du kaller det eller disse fiktive liksomlivene er jo hav bedre. Til og med selvbiografier har så langt vært å foretrekke. Skjønner jeg må velge mine framtidige bøker med omhu.

      Slett
  6. Jeg mangler vel 50 sider, og er altfor trøtt i kveld til å både lese bok, lese blogger eller enda mindre skrive et innlegg så langt jeg er kommet i boka (som jeg visstnok lovte ...) Men jeg kommer tilbake, både med eget innlegg og tilbakemeldinger til dere andre som er med :) Jeg liker biografisirkelen, jeg - supert tiltak, Ingalill!!!
    ENJOY!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for entusiasmen. Den kommer godt med når bøkene er lange og småskriftet. Tror dere alle må leve i vinterfornektelse så forsinket som dere er.
      Sommer forever og aldri høst?
      , men de sier det snør i nord.

      Slett
  7. Biografier SKAL være teppeløfting! Ihvertfall når det gjelder såpass spesielle mennesker som Radka Toneff som i tillegg begår selvmord. Man forventer en eller annen slags forløsning, i det minste. En aldri så liten sneak peak inn i psyken... Oppramsing blir boooring veldig kjapt, og etter Grimsrud så kan jeg forstå at dette ble heller magert etterhvert. Ikke noe kommer opp mot Grimsrud med det første hos meg ihvertfall! Derfor var kanskje valget mitt av Amelia Earhart lurt, og enda lurere at jeg klikket meg litt vel kjapt inn på Amazon og endte opp med lettvariant/ungdomsbiografiboka skrevet om pilota. Enkelt språk, spennende liv, ingen under-teppet-avsløringer i det hele tatt når det gjelder Amelia's liv. Og at forfatter Jerome plutselig hadde funnet restene av Earharts fly hadde jeg heller ingen store forhåpninger om. Det nærmeste jeg kommer løsning på det mysteriet er i boka/filmen Sahara (skrevet av Clive Cussler) der Matthew McConaughey fant flyrestene hennes i Sahara og klarte å sand-surfe seg gjennom ørkenen med ei av vingene som seil... Verden skal bedras :o) Her er linken til biografien min - du må nok gjøre den om til link er jeg redd....

    http://ebokhyllami.blogspot.no/2013/10/biografisirkelen-amelia-earhart-av-kate.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Marianne om Amelia Earhart
      http://ebokhyllami.blogspot.no/2013/10/biografisirkelen-amelia-earhart-av-kate.html


      Radkaboka fikk meg til å innse at det jeg har lest av biografier eller påståtte biografier i det siste, ikke bare har vært alternative, men også gode. Jeg hadde helt glemt fortidens skuffelser, (Ingrid Kristiansen, Bjørn Dæhlie bla). Fremover skal jeg vie like mye tid til valg av biograf som på liv.

      Fniser litt til den Saharaflmen, samtidig som jeg vet at i denne verden av bedrag sitter jeg på første rad.

      Slett
    2. Der sitter vi godt - side om side :o)

      Slett
  8. Forøvrig, litt kjedelig at det ikke ble noe teppeløfting i biografien din. Kanskje forfatteren (journalisten) "var redd for" å anta eller utbrodere uten 100 % belegg? Spesielt siden det er snakk om nyere tid?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har du nok rett i. Sikkert for mange som ville blitt Knausgård-sur. av dyneløfting -)
      Neste runde blir det selvbiografi.

      Slett
  9. Jeg synes dere setter fingeren på noe veldig interessant når det dere sier at "tullebios" ofte trumfer virkeligheten. Jeg sitter også med den følelsen. Det skjønnlitterære tør å utforske mer - på godt og på vondt, og det gjør en god historie enda bedre! Kanskje du skulle hatt "tullebios" som en egen kategori i lesesirkelen? En av mine favoritter innen den sjangeren er Joyce Caroll Oates "Blonde" om Marilyn Monroe. Vi snakker fantastisk mursteinslesning :) Og jeg tror boken trumfer hvilken som helst biografi om ikonet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har så rett, derfor, hvis du scroller ned til forrige innlegg (påminnelsen) ser du at såkalte crosseovers (burde kanskje forandre navnet til tullovers -), er satt opp som junikategori 2014.

      Noterer meg Blonde, hadde kanskje tenkt på Mantels WolfHall, men siden jeg planlegger å lese den nå i vinter, og det er alt for lenge og vente for dokumentering.

      Anne, du har vel lest Drømmefakultetet?

      Slett
    2. Tullovers, there is! Jeg har ikke prøvd meg på Mantel enda (men vet jeg må og bør). Amazon-samplen viste at romanen er skrevet i historisk presens, og det er jeg litt småallergisk mot. Jeg får ta en Zyrtec og sette igang med lesingen :) Jeg har ikke lest Drømmefakultetet, nei *google*, men ser du namedropper den støtt og stadig :) Av omtale høres den unektelig spennende ut. Jeg lover å sjekke ut boka!

      Slett
    3. Så langt har alle som har lest Drømmefakultetet blitt så satt ut at de ikke makter å skrive om den, derfor kommer jeg til å gnåle helt til det kommer omtale. (by you ?).

      Mantel tror jeg blir en utfordring, men jeg har latt meg hjernevaske av Clementine og Hedda - likevel jeg kjenner egne begrensninger og satser derfor på lydboka. Skal bare la den skli rett inn i hjernen slik at de første 100 vanskelige sidene absorberes umerkbart!

      Slett
    4. Det høres ut som en god plan med lydbok. Det er mulig den norske utgaven er lettere å fordøye.

      Slett
    5. Jeg også har den Blonde, med Joyce Carol Oates. Er den ikke basert på realisme, eller dikter den mye?

      Slett
    6. Shh, Anne, man skal da ikke gjøre det for lett for seg selv heller. Lydboka er selvfølgelig på engelsk!

      Anita: Jeg har ikke lest Blonde, men som jeg forstår på Anne, er det mye dikting involvert, aner ikke hvor mye.

      Slett
  10. Omsider (nesten!) ferdig med boka, men her kommer uansett omtalen min:
    http://piaskulturkrok.blogspot.no/2013/10/biografisirkelen-kvinne-blant.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Så har jeg endelig lest omtalen din :) Radka er helt ukjent for meg (skjønt jeg kan ane langt, langt, langt bak i hodet at jeg kanskje har hørt om henne en gang eller to for bortimot en million år siden ...) NOg når du skriver, så blir jeg nysgjerring: Jeg vil vite mer om Radka! Og ja: Jeg skjønner at jeg ikke skal lese Breens biografi da ;)
      Ønsker deg en fortsatt glad dag :)
      Pia

      Slett
    2. Pia om Malalai Joya
      http://piaskulturkrok.blogspot.no/2013/10/biografisirkelen-kvinne-blant.html


      Hvis du liker jazz anbefaler jeg youtube, det ligger mange ulike klipp og intervjuer der og du lærer omtrent like mye som jeg gjorde i biografien. Gladdag til deg også!

      Slett
  11. Åh, eg tenker heile tida at eg skal vere med på biografisirkelen din, men så gløymer eg det igjen. Skjerpings! Eg har framleis ikkje fått lese ferdig Patti Smith, som eg melde meg på med i sommar, jo. Men eg prøver igjen. Og denne gongen skal eg skrive opp at eg har tenkt å bli med. Eg må bare tenke meg om, før eg vel bok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, skjerpings.
      Du har 2mnd på deg til neste runde. Sufflører og moviestars. Som barn tenkte jeg at sufflør måtte være den beste jobben i verden. Se teater kveld etter kveld. Å være på scenen, en del av stykket uten at noen så deg. Jeg har dog en mistanke om at det ikke finnes noen sufflørbiografier. Sukk.

      Hvis Patti har noen sceneerfaring/manusskriving etc, å briefe med kan du fremdeles bruke henne i desember.

      Slett
  12. Her kommer endelig innlegget mitt, litt etter skjema: http://boktanker.blogspot.no/2013/10/biografi-barokke-damer.html

    Nå ser jeg fram til å koselese massevis av flotte blogginnlegg! God helg til alle;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hedda om de barokkedamene
      http://boktanker.blogspot.no/2013/10/biografi-barokke-damer.html

      Nesten så jeg må utvide til biografiuke -), men aldri for lenge for noe godt, osv.
      Fortsatt god helg til deg også!

      Slett
    2. Biografiuke høres ut som en fornuftig ide.

      Her er mitt, noe forsinkede, og ikke særlig entusiastiske bidrag: http://bokboble.wordpress.com/2013/10/20/kleopatra-en-raceranmeldelse/

      Neste gang må jeg gjøre mye bedre research, hvis jeg skal unngå å bli allergisk mot biografier for all fremtid. Dessverre aner jeg ikke hvordan denne researchen skal foregå, fatter ikke hvor folk finner slik perler som Siljes selvlysende Madame Curie etc. etc. Kanskje skal jeg bare holde meg til memoarer og tullebios.

      Slett
    3. Harhuhi om Kleopatra
      http://bokboble.wordpress.com/2013/10/20/kleopatra-en-raceranmeldelse/

      Jeg henger meg på bio-forskningen, for som deg har jeg ikke ork til mange flere oppramsende journalistiske.
      Etter tullet og selvbiografiene skal jeg derfor prøve å velge basert på biografene - og kun de som i utgangspunktet er forfattere jeg liker. Feks en Dianabok skrevet av NIck Hornby osv.
      Håpet er å finne de forfatterne som ingen ennå vet er fantastiske og derfor må tjene sine penger ved biografiskrivning.

      Slett
  13. Eg må berre slenge inn ein kommentar her.
    Sjølv om er innom bloggen din av og til, har eg ikkje fått med meg denne geniale biografilesesirkelen. Kvar har eg vore? På ein annan planet? Eg blir med i 2014!
    Ellers: Eg har opplevd Radka live. Det var ganske magisk, sjølv om eg aldri har vore spesielt glad i jazz. Eg hugsar også at eg vart sjokkert over meldinga om at ho var død.

    SvarSlett
    Svar
    1. Velkommen skal du være!
      Fantastisk at du har opplevd Radka på scenen. Jeg liker at tro at hun kanskje hadde konvertert meg også hadde jeg fått sett henne.

      (Første kategori i 2014 er politikere, men henger du i kan du rekke filmrunden også, bloggdato er 15.desember)

      Slett