DE BESTE NORSKE 2015 BØKENE?

Mørket fra den norske folkesjela må ha infisert kameraet mitt. 
Alle bilder er dunkle. Alle historier grå.



Det er august, bokhøst og snart 2016.
For mange vil dette bety at sommeren såvidt er over.
For en tvangslesende bokblogger med mål om å lese de 20 beste norske bøkene fra 2015 - før jul, mens hun samtidig sjonglerer booker/1001/nobelkryss, tikker klokka altfor fort. Jeg leser på spreng. Hodet er fullt av ord jeg skulle sortert og skrevet ned. Hver gang noen spør meg om hva de burde lese står jeg bare og gaper.

Ting må skrives ned. Jeg har lest 96 bøker iår.
Knapt skrevet en omtale. Mental forstoppelse.
Den eneste redningen her - er - som alltid.
Samleomtaler. Korte oppsummeringer. Klare linjer.
, med andre ord:


Jeg leser norske 2015 bøker.
& forbereder meg til Bokbloggerprisen 2015.
(Til tross for at vi ennå ikke vet hvem som vant 2014. Vinneren kåres 12.sept)

Etter 2 år med bokbloggpris har jeg lært at de aller viktigste er utvelgelsen.
Ingen rekker å lese alt. Iår har jeg en eneste agenda. Reinspikka romaner.

Bort med sjangeroverskridelser. Bort med de kortkorte. Bort med de som like gjerne kunne stilt i åpen klasse. Jeg vil ha lange bøker. Gode historier. Kompliserte plott. Humor. Grundig og detaljert karakteroppbygging. Totalromaner. Kollektivromaner.

Jeg vil rives med av spenning og fortellerglede.
Språklige finesser og samtidstriks er kun bonus.

Foreløpig har jeg lest:
-------------------------------

Ingrid Winters 
Makeløse Mismot
 - Janne S.Drangsholt  (2015)

Kilde: Lesereksemplar Tiden
Nominering BBP15? Sannsynligvis
Sagt før/bedre:  Lena



  

Digresjon:
Henriette Steensrup er blurpet på forsida, og ikke før var jeg ferdig før avisa kunne fortelle meg at samme Henriette hadde kjøpt filmrettighetene og så seg selv i hovedrollen som Ingrid Winter.  Som hånd i hanske. For hvem tenkte jeg på mens jeg leste? -  Steensrup. En God Nummer To. Riktignok kan hun ha plassert seg der nettopp fordi navnet hennes stod på permen. Kanskje var det meningen at vi alle skulle sitte igjen med en tanke om hvor  fantastiske Henriette hadde vært i filmen.
Isåfall - well played!,

Et friskt pust.
Endelig skikkelig norsk chic'lit, som spiller på alle chic strengene, uten å være overtydelig, og ikke minst uten å selges som chic, og uten at chicelementet  frarøver den alle andre kvaliteter.

Historie
Ingrid Winter, førsteamuensis i litteraturvitenskap, eks fagkoordinator, flytteklar, mor, hustru og utilpass reiser med jobben til St.Petersburg for å fremme forskningssamarbeid over landegrensene.

Interessant nok, skiller hun seg i utgangspunkt ikke fra norsk samtidslitteraturs andre mistilpassede kvinner og mødre. Lindes Nu Jävlar, fjorårets Liabø, Pusteproblemer. Årests Meyer Kroneberg. Alle sliter med småbarnsmas, barnehager, kjedsomhet og ytre krav.  Distansen til egne barn. Ekteskap i stampe.
Drangsholt drar den bare bittelitt lenger-  inn på sidesporet.

Lettere. Morsommere. Parodien.

Shopoholikerversjon av norske plagede, arbeidende samtidsmødre.
Her får du feilene/tabbene  -  1mill over takst på huskjøp
Kollegaene - kafka idioter som manipulerer og snakker i sirkler
FAU, foreldremøter og byråkrati
Fylla - ei flaske hoftesaft
Utropskapen - et uskyldig russerkyss
Mannen - tålmodigere enn engelen Gabriel

Og. Det underliggende såre elementet, som i ekte chicånd kun skimtes.
Angsten. Nevrosene.Tomrommet. Tehom.
Når kaoset overtar. Når alt forsvinner ned i det mørke hullet.

Eksemplet:
Vinsøl fra en søppelposet, som får barnehagebarnet til å si at morra til... lukter vin, og leder til et stempel som alkoholiker. Jeg ser allerede for meg Henriette i aksjon.
 -------------------------------------------------------------------------------------

De Bortkomne  (2015)
 - Marlen Ferrer

Kilde: Lesereksemplar Gyldendal
Nominering?  Tja....
Tidligere ut: Beathe

Jeg leste et sted at boka ble sammenlignet med Breaking Bad. Jeg er sikker på at forfatter Ferrer rev seg i håret da hun så det. Don't do me any favors. Med et slikt utgangspunkt er lista allerede lagt utafor allfarvei. Det eneste til felles her er voksne folk som tar narkotika. Og med det håper jeg alle Breaking Bad fans er beroliget (moi) og vi kan gå videre.

Historie:
Pene, akademiker Liv, snart 40,  har reist fra familien for å oversette roman i Mexico. Nå leier hun rom hos to drukne gamle hippier, med rene sjeler og hjerter av gull. Nettene brukes til sex, dop og fyll. Dagene til å komme seg etter sex, dop og fyll. Oversettelse på pause. Helt til det skjer noe. Som setter i gang noe annet, som gjør at hun mister passet sitt - og må bedrive sex, dop og fyll med andre
, som kanskje ikke var førstevalget

Baksiden lover en roman om uro, kjærlighet og eksistensielle valg.
 - Et liv på kanten av det etablerte, fylt av nytelse og flekkete laken - 
Jeg hadde innbilt meg at det var krim, og ble snurt da ingenting skjedde. Ingenting sammenhengende eller bindende. Handlingen drives av tilfeldige hendelser, beslutninger tatt i fylla. lystbølger Liv ikke makter eller vil si nei til. Det er greit. Eksistering gir ofte god litteratur - og underholdning.

Alt det man tvinges til å tenke på fordi man ikke har noe å gjøre.
Alt man kan glemme bare man drikker og knuller hardt nok.

Likevel synes jeg det her er mer oppbygging (ehm utløsning) enn forløsning. Pluss en merkelig sukkermelankolsk slutt som nestne lurer deg l å tro at noe skjedde likevel. Du fikk det bare ikke med deg. Det har selvfølgelig skjedd før.
Tog går forbi hele tiden.

Jeg tar tilbake det jeg sa om Breaking Bad.
For det mer jeg tenker på det er boka som en åpningsepisode. Tv-serie pilot.
Vi skimter potensialet, kulissen, alt vi her kan finne på, gjennom utallige episoder. Barnet og mannen hun reiste fra. Det andre barnet (shh, hemmelig).
Hippieparet - drømmeroller for aldrende skuespillere.
Alt det mørke, surrealistisk skremmende du kan få ut av Mexico City.

Henriette burde kjøpe filmrettighetene her også.
Det eneste som mangler er - det viktigste av alt -
Historien. Plottet. The storyarch
 - å finne seg sjæl er ikke nok.

Men. Jo. Og. Vet. Du.
Jeg likte den. Stemningen og karakterene.
Skulle bare ønske hun hadde en solid historie i bunn
, og at alle virkelig var bortkomne på siden av det etablerte
, ikke bare halve året.
---------------------------------------------------------

Fotturar i Norge
 - Gaute M.Sortland

Kilde: Biblioteket
Nominering: Uten tvil.

Kortprosa. Åpen klasse


- Fotturar i Norge har blitt en gammel mann. Det er ikkje ofte han kjem seg ut nå lenger. Særleg om føremiddagene når veret er klart, lengter han til fjells. Han ser dei gamle nutanen gjennom vindauga på sjukeheimen. Ikke sjeldan er skylaget lågere enn fjella.
Fotturar i Norge treng innimellom hjelp av ein maskin til å puste - eit sikkert  teikn på at det går mot slutten. han hugsar då han framleis budde heime og fann ut at han ikkje lenger orka å runke kvar kveld før han sovna. Då hadde han tenkt at det nærme seg slutten. Det er lenge siden nå.
Fotturar i Norge har ein son og to døtrer som kjem på besøk så ofte dei kan. Det må vere ei pine for dei å sjå han ligge slik.Men det er lite han kan gjere med det. Han døyr så raskt han berre maktar.-

For meg som tilbringer store deler av livet på å gjemme meg for tida som går, ble jeg paralysert av denne førstesida. Den hører til kategorien tekster jeg bør sky som pesten fordi jeg ellers ender opp apatisk og drukken i myrstråmyra.

Fotturar i Norge er fortelleren. Eller jeg-et. Eller objektet. Eller Oddvar Brå.
 - kor var dei då Fotturar i Norge brekte staven, og kor var dei 11.sept 2001 -

En fisk
- Fotturar i Norge er ein rømd oppdrettslaks på ville vegar.
Ein svær feit jævel -

En bygning. En prest. En tanke.

Muligens skal det være et blikk på Norge. På hverdagsøyeblikk og hverdagsmennesker. Hva vi nå enn driver med, men det virker så trivielt å verbalisere det. Tiden renner gjennom alle tekstene. Angeren.

Jeg kan rett og slett ikke tenke på det uten å falle ned i den svarte meningsløshestgryta. Blir utslitt av å holde meg fast i kanten.

Siste setning:
 - Ein vet aldri hva ein har før det forsvinn for godt.
Som eit stykke dyrka mark lagt under den nye europavegen -
------------------------------------------------------------------

Dødt Løp  (2015)
 - Kurt Aust

Kilde: Lesereks. Aschehoug
Nominering? Jada
Sagt før: Berit

Siden det ikker har vært et løpsrelatert innlegg her på månedsvis, føler jeg behov for å underrette hordene av nye lesere om at jeg startet som, og er fremdeles i høyeste grad, en joggeblogger.

Jeg får aldri nok av løpsrapporter og stalker daglig blogger som lettbent, sirivil, femoversiri, silja, løpeguri og marit
, for å nevne de som ennå er aktive.
Kildene til Norges beste løpereferat.

En annen mindre kjent hemmelighet 
 er at jeg i en svunnen tid, hvor piracy enda ikke var påstått crime, brukte en hel måned på å laste ned sykkelfilmer. Best: Break away. American Flyer. St.Ralph, sistenevnte er en løpefilm, men så god at vi later som om vi sykler.

Etter boka var ferdiglest så jeg ikke bare disse nevnte igjen, men også Marco Pantani - The Accidental Death of a Cyclist (netflix)og støvsugde storytel på jakt etter sykkeldopbøker. Så langt har jeg hørt biografier av både
Tyler Hamilton og Lance Armstrong. 
De som avslører - ikke de tidligere som tildekker.

Inspirert!
Til tross for at dette er ei krimbok med en veldig enkel historie.

Erik, ekssyklist kommer ut av fengsel, der han har sittet for drap by fyllekjøring, og får et oppdrag. Han skal være undercoverhjelperytter i Tour de France og finne ut hvem av deltakerne som drepte sykkelmekaniker Louis. Doping nevnes kun marginalt. Annenhvert kapittel er en touretappe, en løpsrapport. Mellomkapitlene er tilbakeblikk på fylleulykken, tidligere sykkelliv og hvorfor det gikk som det gikk.

Etappene!!
Jeg leste den mens Tour de France pågikk og opplevde faktisk å se intervjuer fra dagens etappe 2015, der de sa omtrent identiske ting som de gjorde i boka. Det viser både at Aust har gjort researchen sin og at sportsintervjuer er ei forutsigbar greie. Jeg valgte boka foran tv-sendingene hver gang. Fordi jeg ville være inne i hodet til de som sykler. Ikke bare høre hva kommentatorene tror og gjetter.
Crossoverbiografiødelagt er fagtermen.

 Etterpå
Jeg har nå lest så mye om sykkeldop, eller Egdar Allen Poe, som de kalte EPO, iflg Hamilton, at jeg ikke bare gleder meg til neste år, men også har sluttet å tro på enhver påstått 'ren' sportsutøver, uansett sport. Bortsett fra de norske selvfølgelig.
Northug kunne aldri funnet på noe sånt. Aldri!

Summert?
Som sagt, spenninga ligger i touretappene.
Jeg elsket det når de var på hjul. Selve historien, bakgrunnen og hvordan det hele løser seg, er midt på treet.
Relativt enkelt. Lett å gjette. Helt ok.

------------------------------------------------------------------

Et Sted Skinner Det  (2015)
 - Vibeke Riiser-Larsen

Kilde: Biblioteket
Nominering? Nei.
De uenige: RoseM, Lena, Tine

  
Rett på
Sigrid jobber i informasjonsdisken i et større varehus, (jeg gjetter på xxl villmarksavdelingen), for å takle kunder og innpåslitne kollegaer går hun med barberblad i lomma. For å takle ensomheten når hun kommer hjem parterer hun mus. Pust. De er døde. Musefelle via fryseboks.

Det er starten. Vi lærer at Sigrid er et meget ustabilt menneske. Årsakene ligger i barndommen. Og vi skjønner umiddelbart at det ikke nødvendigvis er en god ting når Sigrid etterhvert får seg både venner og kjæreste. Forhold tar slutt. Naboer dør. Da holder det hverken med mus eller barberblad.

Jeg innrømmer glatt at boka mister meg ved dyrene. 
Det hjelper ikke at Sigrid er glad i hunder. At alle dyr som kuttes opp i denne boka ikke døde for Sigrids hånd. At det siste dyret, jeg ikke engang vil nevne, heldigvis aldri havner i leiligheten. Det er måten matrialet brukes på jeg sliter med. Virkemidlene.

Vekslingen mellom humor og alvor jeg ikke synes forfatteren mestrer.

Kapitlene på 'xxl'er humoristiske.
Blikket på kunder og dialogene i informasjonsdisken kunne gått rett inn i Drangsholt bok. Her er det makeløst mismot og idiotiske kollegaer nok for alle. Måtene de takler dette på er også like. Sigrid knytter neven rundt barberbladet i lommen. Ingrid stirrer ned i Tehom, hullet. Likhet slutt. Der Drangsholts bok danser på overflaten og holder en lett gjennomført tone, må vi hos Riiser-Larsen med jevne mellomrom omstille oss til alvor, isolasjon og musepartering.

Det er mulig jeg her kommer til kort og  ikke makter å lese musekapitlene med den ironiske distansen det inviteres til. Skråblikket på isolasjon og meningsløshet, som nevnes coveret. Ikke ser at jeg er ment å lese alt i samme lei. Et avstandsblikk på en psykisk diagnose i korte kvikke kapitler?

For meg fungerer det ikke.
Det rakner for Sigrid. Det raknet for meg.
Hadde Riiser-Larsen vært Harper Lee, og jeg vidunderredaktøren ville jeg sagt.
 - du, disse xxl kapitlene har virkelig potensiale, gå hjem og bygg videre på dem -
 - og vi ville hatt et nytt mesterverk - extra extra large mockingbirds -

Btw & forbehold:
Jeg leser nå A Little Life av Yanagihara, der hovedpersonen også selvskader, pga ting i barndommen. 700+ sider lang. Vidt forskjellige divisjoner. 
Sammenlikningen er urettferdig, men uungåelig.
------------------------------------


Jeg stopper her.
Intensjonen om kort og konsist mislyktes - igjen.
Har 70s igjen av Meyer Kronbergs I Beste Mening.
Har også lest ei diktsamling om veien ut av skapet Hålands Han (eBokBib)
, som var fortellende nok til at jeg følte jeg forstod, og foreløpig ligger an til nominering.

Neste bok ut er Et Ærlig Ansikt av Marcus Midre
, deretter Heidi Lindes Norsk Sokkel
, eller Simon Stranger, eller Askildsen, eller .....

Hva sier dere?  Hvilken norskebøker burde jeg prioritere framover?
Hvordan går det der ute? Hvordan ligger dere an?
Hvilken bok vinner?  Hva bør jeg brenne på bålet?

 , i tilfelle ingen andre har tips:
Tellemarck er fortsatt best
Fulgt av Fotturar i Norge.

BIOGRAFISIRKELEN 14 - FORFATTERE (3)

Arctic Summer  (2014)
 - Damon Galgut

Lydbok lest av: Finlay Robertson
Kilde: Storytel.no

Mitt bidrag i Biografisirkelen 14.
Kategori: Forfattere



--------------------------------------------------------------
 fra lørdag:
1.DAG IGJEN!!
Her kommer påminnelsesinnlegget:
Det ble plutselig sol og sommer i kongeriket
, so, siden get-off-your-ass-innlegget kommer dagen før
, innfører jeg, nok engang, biografiuke.
-----------------------------------------------------------------


Idag: tirsdag.
 Jeg har valgt E.M.Forster
, eller, skal man være kranglete, Damon Galgut
, forfatter fra Sør Afrika som har lest Forsters dagbøker, journaler, brev og notater
, og derfor vet alt om hva som foregår i hodet på Forster i de 9 årene, han med skrivesperre, jobbet og reiste rundt i India og Egypt, hvis opplevelser etterhvert dannet grunnlag for klassikeren A passage to India (1924), som jeg dessverre ikke har lest, og som sjokkerende nok, ikke er å finne på storytel. (innpust)

Jeg ber på forhånd om unnskyldning både for antall wikireferanser
og antall ganger jeg nevner A Passage to India. Both er uungåelig!


E.M.Forster er en engelsk forfatter (1879-1970)
,som ble nominert til nobelprisen 13 ganger
og skrev ironiske romaner om hykleri, klasseskillet og engelskmenn. (wiki)

Damon Galgut ble kortlistet til Bookerprisen både i 2003 og 2010.
Forster, eller Morgan som Galgut konsekvent kaller han, og jeg, er i gode hender.
Som om ikke det er nok er boka godkjent og biografitestet av Clementine, som skriver så gode og innsiktsfulle omtaler at alt annet blir overflødig.

Hopping etter Wirkola
, rushing inn der angels fear to tread -
, som forøvrig er den eneste Forsterboka jeg hittil har lest. .

 Historien.
Når Morgan i bokas åpning, 1912, står på dekk og for første gang skuer India, er han allerede en anerkjent romanforfatter. En forfatter som har sluttet å skrive, som vil vekk fra England og et klassesamfunn han opplever som overfladisk og hyklersk. Han reiser i første omgang for å besøke en ungdomsvenn. En inder han var hjelpelærer for i latin, og som han er håpefullt forelsket i.
Desverre ugjengjeldt.
Her er vi allerede ved bokas kjerne.

Forster var homofil.

Dette var ikke viden kjent mens han levde og ble først et diskusjonstema da romanen Maurice ble utgitt i 1971, posthumt. En homofil kjærlighetshistorie i småbyengland, som iflg wiki fremdeles holder litterater opptatt med spørsmål om hvor sterk betydning denne hemmeligholdte legningen påvirket hans tidligere arbeider.

Galgut er også homofil.

På hans wikiside står en eneste setning under avsnittet Personal Life:
 - Damon Galgut is openly homosexual and has stated that this leads him to focus on more male-oriented relationships in his writing -

voila
Morgan og hans 3 mannehistorier
Latineleven, trikkekonduktøren og barbereren.
Den første et vennskap fra ung til gammel.
Der den ene vil mer og den andre lover falskt i store ord.
Den andre. Der den ene vil mer og den andre vet å bruke det til sin fordel.
Til sist. Der den ene vil mer og har makt og midler til å ta det.
En seksuell oppvåkning. Dannelsesreise. Selverkjennelse. Vennskap.

Innimellom disse grovt oppsummerende linjene beskrives sårhet, usikkerhet, frustrasjon og begjær på en overbevisende og tidvis mesterlig måte. Jeg vet ikke hvem som er Morgan, og hvem som er Galgut, og hvor mye forfatteren gir av seg selv i teksten.

Jeg vet ikke om jeg liker han - de.
Jeg skulle ønske jeg hadde lest mer av dem begge. Noe.

Jeg skulle gjerne visst om Galgut forandrer sin egen stil eller smelter sammen med Morgan. Om han skriver som Forster. Uten at det ville ha noen betydning. Tror jeg. Har hengt meg mer opp i crossoverelementet enn jeg bruker å gjøre. Og jeg mistenker det er på en snever og fordomsfull måte. Han er forfatter - han andre er forfatter, begge er homofile, som sannsynligvis bringer med samme samme sett utfordringer, om enn i forskjellige tidsepoker
- begrenset tankegang - jeg lar det gå....

Wikibildet fra the Bloomsburygroup. En inflytelsesrik gruppe av forfattere, kunstnere og intellektuell og hvor både Forster og Woolf var medlemmer. Helt irrelevant i forhold til Arctic Summer, men jeg gjetter, en viktig del av Morgans forfatterliv, og nok også en inspirasjon for mange av hans tidligere karakterer. 
Digresjon over - back to Galgut.


 Videre:
Vi lærer svært lite om Morgan utover disse 9 årene i landflyktighet.
Vi er innom mora, som han fortsetter å bo sammen med, etter han kommer hjem fra India til hun dør i 1945. En død som gir større lettelse enn sorg. Friheten, når det er ingen igjen å skuffe og/eller forestille seg for.  Vi hører om skriveprosesser, forfatterlivets ytre og indre utfordringer. Dobbelivet. Seksualiteten.

Denne sene erfaringen med kjærligheten, som jeg personlig sliter med å se som kjærlighet, men det er Galgut sin skyld, og jeg unner Morgan den lykken han i det minste tror han opplever, gjør også at han ser på sine tidligere bøker med nye øyne. Han visste for lite da han skrev, om life & love - og føler seg egentlig ikke som forfatter. Er ikke forfatter.

Det er noen svært interessante avsnitt da han betror denne tvilen til Virginia (Woolf) og hun sier seg enig med han - til hennes ektemanns forargelse. Regner med denne passiaren må befinnes seg i brev/journal/skrift - og finner den dynamikken som ligger under og fikk Woolf til å svare som hun gjorde, underlig.
Til og med Morgut ble overrasket.

Hva får en forfatter til å si til en annen - nei du har rett, du er ingen (ekte) forfatter??

Han bestemmer seg for å ikke gi ut flere bøker etter Passage to India.
Fullfører aldri Arctic Summer som han strevde med alle disse årene og etterlater seg ei novellesamling og romanen Maurice, begge med vovet homofilt innhold - til posthum publisering.

Sist men ikke minst
viser boka hvordan Forster lærte å kjenne India. Han tar avstand fra andre engelskmenn og ser landet innenifra, noe som ikke alltid er like populært blant landsmennene. Det engelske klassesamfunnet. Koloniherrene. Indere. Egyptere. Han ferdes i kretser få engelskmenn har innpass, eller ønsker å ha innpass, og legger grunnlaget for det som skulle bli hans mesterverk
 - i kor - ja - it is - a passage to india - 

Forutsigbar?
Til tross for forskjellige kategorier og sjanger, har denne boka mye til felles med min forrige biografi. H is for Hawk. Begge er tidsavgrenset etter emne. Begge tar for segs org, seksuell fortrengning og selverkjennelse. Fascinerende, siden jeg visste svært lite om begge bøkene på forhånd.

 Utfylling:
Til de som vil vite mer, enn hvem Morgan, aka E.M Forster, la an på i India, finnes det selvfølgelig en wikilink Det er også skrevet flere tradisjonelle biografier blant annet
E.M.Forster A Life - P.N Furbank, iflg, Goodreads
blir denne  betraktet som den definitive Forsterbiografien.

Oppsummert!
Jeg skal lese meg opp på både Forster og Galgut
, og likte boka godt!



(Forsterbilde fra wiki)

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
EVENTYRERE
Bloggdato er 15.oktober 2015.
De øvrige kategoriene for 2015 finner du her: