lørdag 13. mai 2017

THE LITTERATURFESTIVALPLANLEGGER 2017

Festivallekser. Thiong'o og Grytten. Akkurat hva jeg trenger, både til lese-utenfor-vesten og lese-noveller-(jeg-burde-ha-lest-ifjor) kryss. Min frykt og håp er at Grytten er enda bedre enn hva dere sier. Siden jeg hoppet over hele mannen til bbp16.


Jeg la ut Planlegger'n uker for sent 2016, som førte til at jeg hverken rakk forhåndslesing eller nitidig forberedelser. Et kjapt blikk på fjorårsløypa forteller meg at jeg var mest opptatt av gnagsår og nasjonalfeiring. Dypdykk i handlingsforløpet avslører, uhørt nok, impulser.

Tyren, horna, nye takter
Lurer på om jeg bare skal innføre earlymorning tvangsblogging iår. Morgengry på felleskjøkkenet, før vaffelfrokosten, som jeg ennå ikke har bestemt meg om er innafor. Kan man betale 70kr, daglig, for saftig sjokoladekakefrokost når man har sluttet med kake, og kaffen uansett er gratis? Med god samvittighet?

Erfaringen sier selvsagt at alle lister kun er veiledende
We'll see. Intensjonene er ihvertfall på plass. Jeg er tidlig ute med program, har lagt både Hvetekorn og Gryttens menn på bordet, og planlegger å skaffe meg Pond, kjapt, hvis de har den på bib, eller når Elisabeth har lest ferdig sin


Det er 3 uker igjen til festival
20 dager. 19 hvis man regner med tirsdagen.
Jeg ankommer onsdag. Så tidlig som mulig
, men sikkert ikke før 15, eller 17
, får si som ifjor, at alt før fem er bonus
, mens jeg i det stille sikter meg inn på 14.

Fram med tålmodigheta, dette blir langt og bør leses 7 ganger.


 Det er igjen tid for;
LILLEHAMMER LITTERATURFESTIVAL
31.MAI - 4.JUNI -  #littfest #norsklitteraturfestival
Hele programmet, hele nettsida.

Jeg har, as always, lest programmet med lupe, kuttet med erkesubjektiv jernhånd, oversett alt som er grått og trist, de fleste opplesningene, det jeg ikke forstår...
 - og kommet fram til følgende, nesten gjennomførbare, kjøreplan;

Onsdag 31.mai
Hitting the ground running

13.00  -  Arbeiderklassen i litteraturen?  (Kunstmuseum)
13.00  -  60 Kvinner  (Maihaugsalen)
14.00  -  Ngugi wa Thiong’o i samtale  (Stortorget)
15.00  -  Hvem skriver vi for? (Hjorth/Rosoff)  (Museet)

16.00  -  Ny nordisk prosa (opplesing)  (Elephant Kunsthall)
17.00  -  Nordisk Slam  (norsk-v-dansk)  (Elephant)

18.00  -  Knausgård møter Bennett  (Biblioteket)
18.00  -  Hagefesten  (m/Dahle, Mdm.Nielsen, Klougart)

20.00  -  Rem møter Tønes/Hovland  (Stortorget)
21.00  -  Barne og UngdomsbokQuiz  (Holbøsalen)
22.00  -  Ordet er Fritt  (ytringsfrihetsstøtte)  (Stortorget)


Drømmescenario?
At jeg rekker fram tidsnok til å rives mellom debatt om arbeiderkvinner og Liv Gulbransen. 60 Kvinner er et framifra verk, kortlistet til Bokbloggerprisen, (som jeg allerede har kjøpt 2 ganger), men helt ærlig er det Liv som er trekkplasteret i festsalen.  Jeg ville gladelig dumpet Bernhard Ellefsen om AnMagrit, for henne, hvis jeg hadde rukket meg helt opp til Maihaugen før 13.  Og ned igjen, for Thiong'o. Realitetsorientering.. det går ikke.

Thiong'o skal leses ganske så umiddelbart, så et realistisk utkomme her er . Thiong, Slam, Knausgård, Tønes og Quiz hvis andre bare må. Jeg har som vanlig ingenting der å gjøre, og foretrekker å støtte de festivalinviterte (i Teltet) som ikke kunne komme, fordi de sitter i fengsel, mens jeg drikker vin, og planlegger morgendagen.

Note: Les Bennett. Les Thiong'o. Les ferdig 60 kvinner.



Stilisert, påtatt, anonym liksomjogg = ta bilde av meg da, med beautyfilter, uten at noen ser hvem jeg er mens jeg trekker inn magen og faker lett-på-tå. Under radar'n. Uten blikkkontakt.


Torsdag 1.juni
Hit me with your best shot

Som betyr at jeg må opp tidlig. Tvangsjogging. Tvangsblogging.
Snacks i alle lommer. Stor veske. Full fres til fem.

09.00  -  Nasjonalisme i Norge og Europa  (Festsalen)
Hvis jeg kommer meg opp før 05.00.

11.00  -  Debutantene kommer  (Søndre Park)
11.30  -  Across the Great Divide (trump?) (Hotellet)
12.00  -  Når Boken Gjentar seg  (Søndre Park)
12.00  -  Slam og/eller Poesi  (Elephant)
Burde fortsette med politikk og USA, eventuelt nyoversettelser av dystopier, men (forbehold om hvor denne elefanthallen er), blir det slam. Det er det eneste dikt/lyrikkalibiet jeg har. Skal gå på hvert arrangement, deretter ta diktfri, resten av året. Med flaks, kanskje debutanter + slam.  Hvis været er fint, og jeg, allerede, lat, debutanter + dystopi.

13.00  -  Kulturen det er meg - Staten  (Museet)
13.00  -  Å Lese Politisk  (Holbø)
13.00  -  Memoar og Litteratur  (Strøksnes/Moi/Ivo) (Teltet)
Strøksnes og Moi uten tvil. Den debatten om hvorvidt Staten bidrar for mye til kunst/litt skulle jeg gjerne overvært dog. Stat v Privat.

14.00  -  Fortellinger å Tenke med  (Åsne) (Holbø)
14.00  -  Norge i ny prosa (opplesing) (Elephant)
14.00  -  Suksess ute, Blomstring hjemme  (Bib)
14.15  -  Thiong'o i samtale  (Hotellet)
14.30  -  Folketalet ved Sanne Sarromaa  (Søndre Park)
Åsne sannsynligvis, eller blomstringa hjemme, om hvorvidt store navn som Knausgård, Stridsberg, Jussi også gavner resten av de nordiske forfatterne. Når det regner på presten.... Også veldig lyst til å høre Sarromaa. Forhåndsannoyed over at alt jeg vil foregår samtidig, kunne godt spart noe til lørdagen.

15.00  -  Dramatikk eller skjønnlitteratur?  (Stift)
15.00  -  Væpnet med litteratur  (Zinc)
15.00  -  Mye om og Menn  (Grytten/Andreassen) (Teltet)
Kyrre og Frode. Begge ferdiglest i god tid før avreise, starter hvert øyeblikk..

16.00  -  Sigurjón Birgir Sigurðsson (Island) (Bjerkebæk)
16.00  -  Ung, nordisk, litt, hva skjer?  (Elephant)
16.00  -  Sauebonden Reebanks  (Gravdahl)
17.00  -  Krim fra en brutal virkelighet  (Bib)
Første mulige middagspause. Går det an å spise på Bjerkebæk, er jeg svært nysgjerrig på islandske 'sigurd', eller de unge nordiske.

19.00  -  Litterær Festaften  (Maihaugsalen)
19.00  -  Nordisk Mesterskap i Poesislam  (Teltet)
Eneste gang har jeg VIRKELIG lyst til å gå på Festaften (Knausgård mm), men for første gang, i min Lillehammertid, er konkurranseelementet tilbake i slammen. Ikke bare Norsk, men Nordisk Mesterskap. Karl-O og company må vike.

22.00  -  Litteraturquiz  (Festsalen)
Mål. Bedre enn fjerdeplass. Fra bunnen.


Bare for å fyre opp under mytene om kulturkjerringer, kattepuser, tekopper, kjærlighetsromaner og pledd. Og skjerf. Og flagrende skjørter, svarte briller, grorudpalme.


Fredag 2.juni
NB!! Enorm frokost, for her er det ingen smutthull til annet enn peanøtter, medbrakte knekkebrød og epler i veska. Immun mot de som ikke liker knasking.

10.00  -  Debattklima, retrospektvisdom  (Holbøsalen)
10.00  -  Hans Olav Brenner om intervjuet  (Nansen)
10.00  -  Poesislam  (Høyer) (planB)
11.00  -  Fascisme i skand. litt  (Holbø)
11.00  -  Max Porter, Feathers  (Elephant)
Brenner og hvis mulig, sprint tilbake til Banken for å rekke fascismen i skandinavisk litteratur. 

12.00  -  Kritikk som Offentlighetsutøvelse  (Holbø)
13.00  -  Den Biografiske Muligheten  (Elephant)
13.00  -  Menneske og Naturen  (Stift)
Denne smerter. Ønsker meg både den Biografiske muligheten og Naturmennesket. 2 sider av samme sak, og jeg, er, (noe jeg aldri ville gjettet før biosirkelen), mer enn normalt interessert i biografivarianter.  Enten om skjæringspunktet mellom litterær biografi og vitenskapsformidling. Eller om litterær biografisk metode etter 'virkelighetslitteraturen. How to choose? Jo, man velger etter bygning, rett ned trappa. Menneske (Strøksnes) og Naturen (meitemarken) it is.

14.00  -  Vigdis Hjorth gjennom 30år  (Bib)
Med kritiker Mollerin (aktuell med Hjorthbok) om Vigdis' og forfatterskapet. Så får vi se da om min teori; at enkelte verk-mot-verk-lesinger har blitt unndratt offentligheten fordi 'man' sparer det til bokutgivelser, stemmer.

15.00  -  Morgenbladetsalongen  (Teltet)
Raskt spurt tilbake til Stortorget. 

16.00  -  Freeman og sør-asiatisk litteratur  (Bib)
16.00  -  Slam eller poesi  (Zinc)
Hvis Hjorthgreia var interessant nok holder jeg meg på bib og venter på Freeman.

17.00  -  Freman's  (Stift)
17.00  -  Hvem bestemmer hva som er poesi?  (Teltet)
17.00  -  Kritisk Ettertanke  (Festsalen)
Hvis Freeman rekker tilbake til Stift til 17, gjør jeg også. bortsett fra at jeg spurter opp trappa til festsalen, for et blikk på årets mest omtalte bøker. Hjorth igjen, samt Åsne og ei jeg ikke har lest.

19.00  -  Liv Gulbransen gjenforteller...  (Festsalen)
20.00  -  Nordisk Slam  (Festsalen)
21.00  -  Banknatta fortsetter.....
Liv, mer slam og whatever banknatta vil....
, sannsynligvis, by now, utsultet, utslitt, utlevd... MAT...


Man skulle ikke tro det, etter det programmet jeg har lagt opp, men det finnes faktisk krim (ikke Connelly) på Lillehammer. Både innspill om det er fredelige land som har mest, og brutalest pluss muligheten til selv å leke detektiv sammen med Lindell og Lier Horst. Alle skal få....


Lørdag 3.juni

11.00  -  Nordisk Mestermøte  (Leine/Sem-Sandberg) (Bib)
12.00  -  Espedal/Porter om sorg  (Stift)
14.00  -  Lykke/Isakstuen om brudd  (Teltet)
17.00  -  Espedals År  (Elephant)
17.00  -  Tre Kvinner (Jenny/Sigrid/Kristin)  (Bjerkebæk)
20.00  -  Dylan, Cohen og Gud  (pubtopub)

Synes nå de kunne jobbet litt mer med høydepunktfordelinga.
Her rekker jeg alt. Kan spise både frokost, lunsj, middag og kvelds. Sosialisere. Prate. Blogge. Jogge. Eneste aberet er at jeg sikkert er så sliten fra tors/fre at alle forsvarsverker er nede og jeg bryter sammen ved første glimt av det sorttunge fjeset til Espedal.  Å gå rett fra sorg til brudd til Tomas og Året høres ut som en plan som trenger trist klovnemusikk i bakgrunnen. Sirkustaffel.  Hvis ikke myrstråene, verden, livet, meningsløsheten, dødeligheten og kjærligheteslengselen har tatt rotta på oss meg før 20. Fret not. Timer med Dylan og Cohen fra pub til pub gjenstår. Jeg håper vi lo fra oss på fredag.

Måtte vi jeg overleve natta uten dehydrering og tvangsinnleggelser.


Søndag 4.juni
Hjem med toget. Når det passer seg sånn.

12.00  -  Forfattere/Oversettere  (Søndre Park)
13.00  -  Søndagslunsj opplesinger  (Søndre)
Lunsj i parken høres ut som en passende og avslappende avslutning.
Hvis været er fint. Hvis ikke alle har dratt. Hvis jeg ikke er lei.

Hvem kommer? Hvem tror på sommer?
Programinnspill? Klager? Utelatelser? For mye biografiting?
Jeg ønsker meg et Lillehammer fullt av bokbloggere med blokk
(slik at vi alltid har noen vi ikke har tid å spise middag med). 


(edit).Når vi først snakker om bloggere med blokk.  En sniktitt på fredagens tvangsleseinspeksjon, avdeling midten, kafe sellanraa (der man må være fra puinnbordet for å forstå menyen). 4 oppmøtte. Ingen festivalforberedende lesing, men der finnes både booker, fantasy, 1001 og bbp16.

tirsdag 2. mai 2017

SENTRUMSLØPET 2017

Under radar'n. Helt usynlig. Et løp på over 11000 deltakere og jeg løper alene opp Slottsbakken. Usett. Garantert vanskeligere enn å vinne? Aktiv ignorering? Trollet og saltstøtta?


Har vel egentlig sagt alt av importance i andere kanaler (instagram/fb)
Men føler at jeg ikke er helt klar til å gi opp joggeblogging ennå.  Min egen detaljhunger er fremdeles umettelig når det kommer til løpsrapporter, og synd å gi seg nå, etter 9år. Dette med å kjenne sin besøkelsestid er oppskrytt. Bedre å lage nytt prosjekt:   
Sub 50 før 50. There it is!


Lørdag løp jeg Sentrumsløpet 2017.
Jeg kom til mål. Offisiell tid 53.43. 
27.36/26.06 = 1,5min negativ splitt
= tilsynelatende jevnt løp, siden siste halvpart er merkbart lettere..


Løpet arkiveres under fanen - personlig seier -.
Jeg er en komfortløper. Hater å bli sliten. Har ingen kontroll over viljen. Eller hodet. De gangene jeg har slumpet til å løpe fort, fortere, over evne, er det kun fordi dagen var god og sola borte. Ifjor feks, jeg fløyt gjennom på pur kos, i takt med musikken, og kunne fortsatt til dagen derpå. Samme følelsen i alle 'rekordløpene' mine. OM 2011. OM 2012.

Medaljebaksida.
OM 2014. Sentrumsløpet 2012.
Dårlige dager. Stive bein. Syre.Komplett kaos. Jeg går. Tøyer. Banner. Fikler med bh-stropper, spillelister. Svie. Syre. Jeg faller sammen. Knekker. Kravler. Gir fullstendig opp.  Eneste grunnen til at jeg fortjener middag er at jeg faktisk kommer til mål.
Har ennå ikke brutt. Bank i bordet!!

Lørdagen var en sånn dag
Tynget av for heftig og krampeaktig opptrening etter sykdom/skade. Allerede halveis opp Slottsbakken var brytefaren overhengende. Høyre lår svei syretungt (som det har gjort i hele vår). Det nappet i leggene. Eneste håpet var at det ville gi seg hvis jeg slakket farten på toppen, eller gikk.....

La meg ta det kilometervis, fortidsposter viser at gode løp summeres i få avsnitt
, helvetesløpene, trenger detaljer.


Nycapsen gjør meg usynlig. Neste gang tar jeg slottsbussen..



Still deg i gruppe 2, sa faren min.
Der skulle han stå. Med tanke på hvor langt bak jeg stod ifjor, og hvor mye jeg knuffet, brøytet og klaget, adlød jeg, blindt. Toergruppa skal løpe rundt 50, sa faren min.
Jeg stilte meg bakerst. Han fremst.

Så går starten:
Svisj, svosj, svisj, svosj.
, og jeg er alene i bakken. 

  • 1km - 5.40
  • 5.40??  Panikk. Ifjor, i toppform, med 2min raskere slutttid var tida. 5.50.  I 2013, da jeg endte på 55, løp jeg Slottsbakken på 6.11. Disasterfart. Og jeg er alene. Hele gruppa føyk forbi. Låret er akutt syreangrepet. Et provoserende antall tilfeldige heiere, roper navnet mitt. Fordi jeg er den eneste i bakken. Jeg skjærer grimaser, og løfter finger'n tommelen.  Det viser seg i etterkant at toergruppa er for de som skal løpe på 44min.
  • 2km - 5.30
  • Helt stille. Midt i en strøm av målbevisst fart. Syra har full kontroll. Venstre fot er ok, kun unormalt tung og sliten. Høyre har tatt kvelden. Prøver å riste og slå på låret mens jeg løper men det  blir bare verre. Setter alt håp på nedoverbakkene. Muskelavslappende nedoverjogg er eneste mulighet. Det har virket før. Ikke denne gangen. Bakkene er for korte og bratte.
  • 3km - 5.30
  • Jeg gikk glipp av hele denne kilometern. Må ha  blacket ut. Skritt for skritt. Lyktestolper. Et til og ett til. Et under at jeg ikke satte meg ned.
  • 4km - 5.39
  • Får en liten opptur da jeg ser 6km skiltet. 6km to go. Hjernen er så tåkete at jeg ikke skjønner skiltet før jeg krysser halveispasseringa. Halvveis? Folk kommer fremdeles i rivende fart bakfra. Det gjør de hele løpet. Enorm kontrast til OM ifjor da jeg startet så langt bak at jeg løp fortest av alle - hele veien.  Selvtillittstup kontra frustrasjonsbrøyting..
  • 5km - 5.14
  • Ok, jeg foregrep, det er nå det er halvveis, og nedoverbakker, og håp.  Innser plutselig at jeg har glemt musikken. Spillelista som jeg brukte en time på å sette sammen tidligere på dagen. Luket ut alt som er kjedelig. 3 x Britneys Work Bitch. Ut av ørska og inn i musikken. Kan hende er det bare et blaff, men, tross alt, over halveis og km 7 er den letteste.  Det vil si at det egentlig bare er 4 igjen. Fire er ingenting. Sjuern fikser alt.
  • 6km - 5.20
  • Drikkestasjon. Haha. Suckers Jeg har medbrakt. TG. Fire er egentlig ganske mye. Nesten halvtimen. Rundt festningen, der det blåser. Alle sorger på forskudd. Dire Straits.
  • 7km - 5.03
  • Den letteste. Hui og hei. Fram med hofta. No snublings. AC/DC
  • 8km - 5.12
  • Humøret er bedre. Syra nesten borte. Tvangsfokuserer på hvor mye brattere sistebakkene i hjemmeløypa er. Retrospektimponert over at jeg maktet å glemme at jeg som regel går opp hele hjemmebakken. Fremdeles armlengder med space rundt meg. Bølgene bakfra er neverending, men det er bare 2km igjen, og vet nå at jeg kommer til mål. Forhåndsjubel. Korn.
  • 9km - 5.14
  • Har havnet på en slags autopilot, hver gang jeg prøver å øke eller tukle med takta, svikter låret. Løsningen er å bare løfte beina. Ikke sparke fra. Nesten ikke lande. Fungerer sånn passelig, pga rikelig med nedoverbakker. Erfaring ruler, hadde dette vært min første sentrumstier hadde jeg gitt opp på km 1.
  • 10km - 5.17
  • Utelukket med brosteinsspurt. Såvidt jeg berget gjennom siste sving.
  • MÅÅÅL:  53.43.  2.raskeste Sentrumsløp.
  • Konklusjon 1: Litt lenger bak neste gang. Unødvendig å få selvtilliten smadret etter 200m. Ta med brostein og parkgrus i skovalget. Ikke høre på morra mi når hun sier hun skal bære ekstraklærne. Hun nektet og jeg måtte drasse rundt med gensern på ryggen. 
  • Det blir alltid sol. Hver gang.
  • Konklusjon 2:  Trene mer. Ikke falle på isen. Sky alle som hoster, alltid. 
  • Konklusjon 3: Google tåhev og lårmuskler.



Gikk jo egentlig ganske bra!
Overdrev helt klart da jeg skrev helvetesløp.

Middagen?
New Dehlie, igjen. Indisk, for sannsynligvis, siste gang, siden vi spiser oss syke og havner til sengs, før 21. Bankers. Ble knapt plass til vin. Neste år blir det mager vegetarsuppekjøkken, eller sushi.

Andre ting?
Jo, altså, fant hverken bananer, vann eller medaljer etter målgang, måtte klatre over gjerde og spørre, for så å gå hele veien tilbake, motstrøms og pekke en gutt på ryggen før jeg fikk medaljen rundt halsen. Pluss for at han faktisk på eget initiativ la medaljen rundt halsen på alle, selv de som grådig grep etter den med hendene.

Småsur mann i Asicskassa på nummerutdelinga.
Fin farge på t-skjorta.
Null goodiebagting. 1 innkjøp - caps.
Og, ingenting med løpet å gjøre men XXL har sluttet å selge favorittsokkene mine.
Nike Drifit.  Skovalg: Newton Distance 5. Og 3 bananer spist. 1 før. 2 etter.
, egentlig ikke rart at jeg nesten sprakk på indisk..

Flere som løp? Fullførte? Perset? Brøt? Snublet? Spøy? Vant?
Fun fact:  Høyre/venstrefot balansen var 52L/48R. Venstre tok hele ansvaret.


Hemmelig hygge. Mens forrett fremdeles virket som en god ide. Hemmelig også at alle stod opp 22, snek seg ned til baren, og drakk ble til stengetid.

onsdag 26. april 2017

BIOGRAFISIRKELEN 24 - GAMLE/UNGE DØDE


Thomas Hardy  (2006)
 - The Time-Torn Man
 - Claire Tomalin

Lydbok lest av: 
Jill Balcon/David Shaw Parker
Kilde: Storytel.no





Mitt Bidrag i Biografisirkelen 24.
Kategori: Død (før 30/etter 70)

 Jeg har valgt
Thomas Hardy: (1840-1928)
Født Dorset. Far murer. Mor belest. Avbrøt studier pga pengemangel og ble arkitektlærling som 16åring. Gift med Emma mot foreldrenes vilje.
Romanforfatter, poet og victoriansk realist.
Mest kjent for:  Tess of the d'Ubervilles, Jude the Obscure + dikt.
Ble over 80år. = godkjent.   (wiki for de detaljhungrige)

20.april (kun 5 dager på etterskudd)
Innlegg under produksjon:
Jeg er igang. Har en katt mindre. Stamper fremdeles i krim.
Først skal jeg lese alle andres bidrag, så skal jeg vurdere om jeg egentlig har noe å si om Tomalins Hardy. Muligens setter jeg DNF, og leser Tess eller Jude.
Optimismen er et annet sted.

24.april (hanging in, hanging on)
Jeg hadde lovet meg at denne gangen skulle jeg skrive et ordinært bioinnlegg. Omtale fra a-å, uten all denne får-ikke-til, har-ikke-tid, gidder-ikke, lese-ikke-skrive-sytinga. Men det er, seriøst, mer snø utenfor, enn det var på any given sunday, i hele vinter, og laver fremdeles ned.  Den planlagte energigivende (tvangsoptimisme), skotestende subbetempoøkta går ut, og jeg har for lite gnagsårplaster til å løpe på mølle.
Umulig å tenke på Hardy når jeg har så mange værproblemer.



Igår drakk vi søndagsøl på veranda'n. Idag, fram med spader og vintersko.



26.april  Kort prosess.
Har kommet fram til at det ikke er så mye å si.
Claire Tomalin skriver godt. Nøster elegant fram den røde tråden mellom liv og virke. Avkrefter myten om at Hardy kun skrev romaner for å finansiere diktene. Påstår at han likte det. Jeg tror henne, men er likegyldig. 

Denne biografien engasjerte meg ikke.


Åpner rett på lyrikken. 
Kona dør på loftet og  Thomas blir poetisk. Tross år som estranged ektemann, setter han seg ned ved likkista og lar fortidsminner og vakre formuleringer foreviges i blekk. Poems 1912-13. Det er forbausende rørende, og jeg noterte meg umiddelbart at jeg må bestille hardydikt på biblioteket. Litt lenger uti boka innså jeg, som mistenkt, at jeg ikke hadde lest hverken Tess eller Jude, selv om de står i hylla, og blir derfor stående med kun 2 leste. 
Under the Greenwood Tree og Far from the Maddening Crowd.

Tomalin summerer. Hele Thomas, barndommen (1840+) og bondelandet (Dorset) inn i bøkene. Setter vandring som gjengående symbol. De skal visstnok gå unormalt mye i hardybøker. Hver gang det skjer noe viktig. Fordi Hardy gikk. Til arkitektskolen. Mellom by og land. Penn i hand. I litterært fiktivt landskap (Wessex). Som meg. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg er så uinspirert. I skriveøyeblikket, selvklart, jeg sov knapt i natt, så hele sesong 1 av Girlboss fordi jeg ikke maktet å plassere heltinnen (usportslig å google), fant ut at det var hun fra Secret Circle (ungdomshekser) som jeg hoppet av etter 3 episoder, nettopp pga, hovedrollen, men da var klokka allerede fire, og jeg kunne like gjerne se finalen. Man fullfører.

Det vies flere sider til ekteskapet. Det første.
Kona Emma, som også ville skrive, og som ble sett på som lettsindig lettvekter, og som (rettmessig) ble sjalu og flyttet opp på loftet pga mannens kvinnehistorier. Spesielt fant hun det tungt å svelge at han veiledet andre skrivende kvinner uten å bry seg om hva hun, kona, skrev på. Kjenner frustrasjonen gjennom århundrene. Han giftet seg på nytt etter Emma døde, men da var han allerede berømt forfatter og kone nr.2
, purunge Florence, visste hva hun gikk til.

Tungsinn
, kanskje det smittet av
, og det er derfor entusiasmen mangler..

Hovedsaklig handler biografien om den litterære produksjonen. 
Hvordan romanene ble til. Hvordan de ble mottatt av samtiden. 
Artig å lese hvor opprørt blant annet Henry James var. Spesielt var det kvinneskikkelsene til Hardy som forarget.  Med sterke drifter. Sensuelle og virkelige. At han var samfunnskritisk og sparket oppover til adelen/herskende klasser var heller ikke populært. Også Henry James da
, som selv hadde så mange hemmeligheter....

Biograf Clarie ga meg lys til å lese mer av Hardy.
Mer om Hardy kan jeg styre meg for. Ble for grått. Er for trøtt.
Av Tomalin?, ja, Dickensboka ihvertfall..


 Poet med bart:

Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
Levende (pr.31.12.2016)
Bloggdato er 15.juni 2017.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her:


tirsdag 11. april 2017

2017: PÅSKEKRIM, PÅSKETRIM


Posesalg på min lokale misjonsstasjon. 50kr/posen. Inkludert svær hårete bio (Bjørn Eidsvåg), ny Connelly, Eugenides, og Skårderud om spiseforstyrrelser. Meget fornøyd
.. må bare begynne å lese papribøker igjen.



Hvor bliver Påsketipsene av?
Ja. Jeg vet jeg har annonsert påskekriminnlegg, og det er bare å begynne å fordele skyld. Neil Gaiman er mannen jeg retter fingeren mot. Hans American Gods (20t), har ødelagt hele den teoretiske publiseringsplanen. Gudsjammerlig kjedelig om gamle guder og nye guder, og halvguder, avguder, og døde guder. Jeg leverer den rett tilbake til Audible, straks jeg er ferdig (4t igjen). Planlegger å ta med på hundetur og late som jeg hører etter.

Jeg tør ikke spørre hvorfor dere som elsket den (dere er mange), jublet så høyt. Er redd svaret vil være like livsutsugende som boka. De som vil kan selvfølgelig fortelle meg det likevel. Kommentarfeltanarki.
Anarchy in the c.felt.

Dette teller selvfølgelig som anmeldelse og er det eneste jeg, ever, (bortsett fra mulig goodreadssyt) kommer til å skrive om American Gods. Tv-serie er forbausende på vei. Jeg boikotter. (mm, Kevin Costner er med). Apropos, boikotter nå også Riverdale. Heldigvis har det kommet nye episoder av Suits og Chewing Gum.


Påskekrimmen?
Dere vet man kan laste ned til offline på netflix nå?
Nesten så man, american god forbid, ikke trenger bok, at all.


Hvorfor?
Ikke nå. Bare 5 dager igjen til biosirkel (15.april) og pga Gaiman har jeg ikke engang begynt på Tomalin (om Hardy). Det hjelper ikke at boka bare  er 6t når man aldri trykker play. Dessuten blir det bare 4 dager mellom innleggene, som er 20 for lite, eller 2 hvis jeg ikke publiserer før i overmårra. 2 dager bør man ihvertfall beregne på et folkeopplysende påskeinnlegg.


Når?
Det er knappe 3 uker (drøye 2) til Sentrumsløpet og det er akutt krise. Jeg løp for fort ifjor til å takle over timen iår, og selv om under 60 skal gå rimelig greit, må det likevel innsats til: Helst vil jeg ned mot 55, og da må jeg i det minste løpe noen intervaller, og rett opp fra sykesenga til pollenvår og intervallløping, med en fart man ifjor brukte på rolig langtur, gjør at all mental kraft og styrke blir brukt på selvmedlidende kamp mot dørstokken. Påmeldte?

Forsøk på lett, ledig og uanfektet slo feil ut, stivnet krampeuttrykk og munnviker på knærne, selv hunden ler. Øver på å fortrenge Slottsbakken og le falskt og påtatt i alle oppoverbakker. 
Påsketrim er like obligatorisk som påskelesing.



Påsketips sa du? 
Here you go. Husk plaster. Lomma full av compeed.
Og snu i tide.


Påskebøkene?
Ok, jeg gir meg, her er tipsene fra i fjor og forfjor.
Nesten krimfritt i 2015Krim only 2016
Tidløse bøker som overflødiggjør ethvert nytt påskeinnlegg fra meg. Det er en gedigen misforståelse at man bare skal lese nye bøker i påska. Gimmick.

 Surrender
Jeg har lest 16 krim iår. 16 av 42.  Det er nesten halvparten.
Oppfølgere + 2 nye serier.  En å hoppe over. En meget anbefalingsverdig.



 


Serien du burde ta med deg på fjellet er: 
Neppe overraskende:
Krimserien til Robert Galbraith, aka JK Rowling.
Så langt 3 bøker om privatdetektiv Cormoran Strike og sidekicket (foreløpig) sekretær Robin. Det er god gammeldags, langsomkrim med fokus på karakterer. formel og plott. Er det noe Rowling kan så er det karakterbygging og historiefortelling, uten at det utelukker at det tidvis er mye blod og gørr.  Overraskende brutale, faktisk.

Handling: Modellverden. Forlagsbransjen. Og Cormorans fortid.


Jeg likte de 2 første best (Når Gjøken Galer/Silkeormen), mens nr. 3 (Career of Evil) skuffet, mest fordi jeg ikke var helt fornøyd med karakterutviklingen, eller, det blir feil, jeg mislikte valgene forfatteren tok for dem.  At jeg hørte de 2 første på norsk (storytel), og skiftet til engelsk for treern (audible) kan også være en medvirkende faktor. Det er blasfemi, men karakterene var bedre (lest) på norsk.

Gleder meg likevel uhemmet hemningløst til bok 4 som er annonsert å komme iløpet av 2017. 



Tips2: Danskekrim. 
Jussi Adler-Olsen om Avdeling Q.
Omtaler av de første 5 bøkene.
Ble lei etter femmern (Marco-effekten), men fikk jussifeber (sammen med resten av Norge) i mars og slukte de 2 siste. Denne gangen på kindle. Savnet Helge Winther-Larsens Assad. Han leser Q aldeles glimrende, ble bare utålmodig. Gadd ikke høre på svensk (storytel), eller vente/rippe (bibl).





Som hos Galbraith er jeg også hos Jussi mer opphengt i karakter enn krimelementet. Det må selvfølgelig holde en viss kvalitet, men er langt nær så viktig som de nye detaljene vi lærer om Assad (spesielt) og Rose. Historiene?  Sekser'n handler om karma og alternative sekter. Sjuern (Selfies) om Rose +  pluss ei navdame som dreper uspiselige berteklienter. Mer alvor (tross bertene). Men pakk i sekken likevel.
Underholdningskrim.

Mest sannsynlig er både Jussi og Rowling ferdiglest lenge før påskekøa.  If so, ta en titt på hva Berit mener du bør lese i påska. NB! Jeg nevner ikke Tørst og Nesbø med vilje. Har fremdeles til gode å lese Harry Hole, sparer serien til 2018, eller til jeg er ferdig med Connelly...


PÅSKEADVARSEL;

Hva du burde legge igjen hjemme.
De 5 bøkene om flawed psykolog Siri Bergmann. Skrevet av forfatterduo  
Camilla Grebe/Åsa Träff.
Det smerter meg å si det, svenskekrimfantatiker som jeg er, og selv om jeg hørte alle 5, men heltinne Siri, politimannmannen og psykologvennene var altfor irriterende til å stå uavhengig av plott. Banale historier, som i hver eneste bok var knyttet til Siri, eller hennes innerste krets.


Pst, Camilla/Åsa
, hovedpersonen trenger ikke å være offer hver eneste gang. Helt sant.


Fornøyd?
Det burde du være. Et innlegg fullt av bestselgere, advarsler og hemmelige bildetips.
Jeg har nå brukt en hel dag på å luke ut plottspoilere. Har slettet uendeligheter med lange krimanalytiske avsnitt som kunne ødelagt påskeferien din.
Yay/nay er alt som gjenstår.


Selv velger jeg Michael Connelly.  
The Brass Verdict. Harry Bosch nr.14. Mickey Haller nr.2.
Gleder meg da endelig Bosch/Haller dukker opp i samme bok.
Connellyprosjektet beveger seg i sneglefart, er nå på 16/30.
Mannen er meget produktiv.
2 kryss. (Prosjekt + 50lista).



Viktigst!
4 dager igjen til Biosirkel. Midt i ferien.
Ekstrabonusinfo til de som lest helt hit. Fristen utsettes til etter påske. Dette har ingenting med meg og/eller påskebesøket mitt å gjøre. Prøver bare å være snill.

Kategori: Død. (De purunge og de aller gamleste).

Tips3. Påskegult.
Hvis jeg blir ferdig
med 2stk Connelly.


fredag 31. mars 2017

3 GODE BØKER LEST I 2017

Boka jeg har lest denne uka. Det går ikke fort, men det er fordi Anne Enrights The Green Road (lydbok) prioriteres, hver gang. Irsk familiedrama, mye bedre enn jeg forventet.



It's time.
For å få lov til å fortsette med lister, oppsummeringer, motivasjons og (shocker), kanskje også triminnlegg, må det skrives omtaler. Samleomtaler.  Planen er å luke ut krimmen, spare den til påske. Blir da stående med 20 bøker som, til og med for meg er for mange for oppsamling. Årets formel blir derfor treerinnlegg.
Tematisk, uten krav til kreativitet. Alt som kreves er en rød tråd.
Noe så enkelt som:

Tre gode bøker jeg har lest i 2017.
That's right. Lyserosa. Fordi jeg, etter å ha bing-ed meg gjennom årets sesong av Bloggerne, har innsett hvor glad jeg burde være for min uavhengige bokbloggerstatus og at all tvang er selvpålagt. Blogging for money får bare folk til å gråte utbrente tårer på tv. It's true. Jeg så det på Sumo.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------



 Går, Gikk, Har Gått  (2015)
 - Jenny Erpenbeck

Originaltittel: Gehen, ging, gegangen
Oversatt fra tysk av: Ute Neumann (2017)
Kilde: Lånt av Bjørg
Format: kindle

Uten tvil årets leseropplevelse.
Boka jeg har pushet på alle som har vist det minste nysgjerrighet for mine lesevaner.
Høyaktuell og tidløs.


Historie:
Richard, nylig pensjonert professor, sliter med å tilpasse seg pensjonisttilværelse og ensomhet. Han vandrer og grubler og går seg rent tilfeldig på en demonstrasjon på torget. Afrikanere som sultestreiker og vil ha opphold og jobb i Tyskland. Afrikanere fanget i et politisk spill, i et apatisk limbo, mens ordensmenn pusser på ordlyd og regelverk.

Han begynner å oppsøke flyktningene, først av nysgjerrighet, for å høre historiene, intervjue, men blir i prosessen dratt inn i både opplæring, byråkrati og dagligliv. Gradvis forsvinner skillet mellom dem og oss, og vi ender opp med mennesker som hjelper hverandre.

Språkopplæring.
Verbbøying på tysk er sin egen saga.
Gå, gikk, har gått...

Parallelt, med samtidens flyktende står Berlin, krigen (ww2) og muren. De omveltningen som både murens bygging og fall førte med seg.  Langsomheten på østsida. Fast lane i vest. 45år gap. Det er et sterkt bilde og kanskje det som gjorde dypest inntrykk på meg. I min iver etter å pitche boka på bygda er det dette jeg har snakket mest om. Hvordan murens fall så svært forskjellig ut, avhengig av hvilken side du bodde på,  hvordan det som fortonet seg som flukt fra vestsiden, kanskje bare var en østtyskere som skulle rekke toget...

 - Men siden muren forsvant har han ikke hatt oversikt. Etter at muren forsvant har byen vært dobbelt så stor og forandret seg så voldsomt at han ofte ikke kjenner seg igjen i de store kryssene engang. han kjente igjen bombekraterne, med ruiner og senere uten. Enda noe senere stod det kanskje en pølsebod der, eller en juletreselger, eller like gjerne ingenting.  -  Som guttunge, før muren ble bygd, solgte han selvplukkede blåbær på Gesundbrunnen stasjon i Vest-Berlin, for å kjøpe seg sin første gummmiball. Gummiballer fantes bare i Vesten. Da han så igjen stasjonen etter murens fall, var skinnegangen østover gjengrodd med høyt gress, på perrongen stod det bjørketrær og svaiet i vinden. Hadde han vært byplanlegger skulle det få stå slik. Til minne om den delte byen, som et symbol på forgjengeligheten i alt mennesker bygger, eller kanskje bare fordi det er fint med en liten bjørkeskog på perrongen. -

Sier seg selv at jeg lar meg påvirke mer av tida som går enn mer verdslige problemer.
Den universelle ensomheten er sterk nok til at tanken på Richard, som vandrer rundt, alene, somewhat utenfor tiden, (både 45år bak en mur, og tilsidesettelsen pga alder/pensjon), påvirker meg mer enn enkeltflyktningenes tragiske skjebner.
Jeg er et oljebarn. Det er bare å unnskylde på forhånd.
Digression - selv om jeg nettopp leste en artikkel i morgenbladet om at vesten ikke nødvendigvis har skylda for alt, klamrer meg til den... man trenger ikke bære alt..

Går, Gikk, Gått har blitt beskrevet som en politisk roman, eller en politisk kommentar til en av samtids Europas største katastrofer og utfordringer, flyktningestrømmen. Den tar for seg både fordommer, frasene vi liker å lire av oss  (la oss hjelpe dem der der er), og lovgivning. Catch22-aktige lover og tilfeldige påbud som står i sterk kontrast til de fysiske menneskene som trenger hjelp her og nå.

 - Afrikanerne må finne en løsning på problemene sine i Afrika, det er noe Richard ofte har hørt i det siste.  -  Richard forstiller seg hva det isåfall burde stått på huskelisten til mennene han har blitt kjent med i de siste månedene. På han egen liste kunne det kanskje stå:
 . Bestille reparatør til oppvaskmaskinen
. Avtale time hos urologen
. Lese av strømmåleren
Mens det på huskelisten til Karon ville stått:
. Avskaffe korrupsjon, nepotisme og barnearbeid i Ghana
Og på Apollons:
. Saksøke konsernet Areva (Frankrike)
. Innsette ny regjering i Niger som ikke lar seg bestikke eller presse av utenlandske investorer
. Grunnlegge den uavhengige tuaregstaten Azawad (diskutere med Yussuf) -
etc etc.

Det er elegant.
Tiden som går. Det som har vært, opp imot det som er. Går, Gikk, Har Gått.
Det vi ikke vet. Usikkerhetsmomentet. Skal gå. Skal gå. Skal gå.

Leser du intervjuer og andre anmeldelser.
(Ikke gjør det før boka er ferdiglest.) Får du vite at boka er basert på en faktisk hendelse. En konflikt mellom Berlin og en gruppe afrikanere 2012-14, og at det er svært mye av Jenny Erpenbeck selv i teksten. Mer enn du trenger å vite. Les boka først. Sekundærlitteratur/intervjuer second.

Ok, det ble langt, men jeg stresser ikke.
Innlysende at den beste boka får det lengste innlegget.
Wiki om Jenny Erpenbeck.

----------------------------------------------------


The Haunting of Hill House
 - Shirley Jackson (1959)


Lydbok lest av: Bernadette Dunne
Kilde: Storytel
Kryss: Oldtiden 3/50.

Jeg skrev aldri om We Have Always Lived in the Castle, som jeg leste i desember, etter å ha vunnet den på bokbloggjulebord, courtesy of Siljeblomst. Det var alt jeg trengte for å kaste meg helhjertet på gothbølgen til Shirley. Skulle til og med lese om henne til neste biorunde, før jeg fant ut at hun døde lenge før 70.  Spiste seg hjel eller noe. Mulig det kan kvalifisere til galskapsrunden. Death by food er borderline sinnsykt. Ja?

Jackson har fått æren for å ha kickstartet, eller ihvertfall lagt malen for hele gotisksupernaturalskrekksjangern. Jeg er ikke så bevandret i dette landskapet og er derfor fornøyd med å starte med utgangspunktet. Det er ikke veldig skummelt. Alt er lekende og slentrende, nesten en slags comedy of manners, i dunkelt herskapshus. Det er under overflaten det syder. I sprekkene, tårnene, og underbevisstheten mørket befester seg. Litt som Maria Lang og hennes (erotiske) forhold/plass i krimsjangereren. Det er pent på utsida, mennesker i mellom. Og du kan, som solskinnsleser, lukke øynene til alt du ikke skjønner, å lese rett fram...

Rent bortsett fra; blod på veggene, skrik i natten og trekk langs gulvet..

Er det huset som er ondt og spøkende, eller er det menneskene?
Det har blitt hevdet at det er nettopp dette usikkerhetsmomentet som gjør at boka leses med like stor entusiasme og innlevelse idag. Du vet, femtitallet = victoriatiden, alt var så dypt fortrengt at man fremdeles ikke ser forskjell på innsida og utsida.

Historien:
Du har et 1stk Haunted House, hjemsøkt, kjent for sine overtramp.
En Dr.Ekspert på det overnaturlige, 2 unge kvinner, 1 ung mann (husets arving) og et meget mutt forpakterektepar. Etterhvert doktorens (fornøyelige) kone og assistent,  også eksperter på det overnaturlige.

Doktoren med 3 gjester flytter inn i huset for å dokumentere spøkelser og hauntedness.
Nå skal ikke jeg skissere hverken handling eller outcome, null spoiling, men huset er fantastisk og jeg hadde gladelig flyttet inn, provided vinduene lot seg åpne, og fortidssøstrene holdt seg unna.

NB! App, holde seg unna, varsko for mulig spoiling i kommentarfeltet.

Wiki om Shirley Jackson.
-------------------------------------------------------------



 Harpiks  (2015)
  - Ane Riel

Oversatt fra dansk av: Cecilie Winger
Kilde: Leser-e-eksemplar Aschehoug
Format: Kindle.
Flere bloggere: Berit, BokogPalett, Lena


Jeg fortsetter med store skremmende hus.
Denne gangen på ei øy i Danmark.  Jeg mistenker at forfatteren har sett alt for mye daytime teevee, (husk at jeg nettopp har tilbrakt 2 sykeuker foran boksen, jeg vet alt om dr.phil, extreme hoarders og de som er så overvektige at de må hentes ut med heisekran).

Det er nettopp dette boka handler om.
Foreldrene til lille Liv, en gang så vakre, unge og ressurssterke har nå gitt seg over til hver sin kjapt eskalerende diagnose. Far hoarder (har ikke noe godt passende ord, samler, funker ikke), mor er så fet at hun ikke kommer seg ut av senga.  Liv er overlatt til seg selv, med kun sin døde lillebror som selskap. Hun må skaffe mat (og ting til far)og huset blir stadig fullere av - søppel, kaniner og støv. Far har meldt henne død. Og bokas første setning er:

- Det var mørkt i det hvite rommet da far drepte farmor - 

Omsorgsvikt på det groveste, men boka reddes av at alle elsker og er snille med hverandre.  Det er ingen frykt, vold, overgrep, utover dette åpenbare avviket. Det gjør at vi får oppleve situasjonen gjennom Livs øyne, uforstyrret se hvordan naiviteten viker for vissheten om at noe er galt.
Something rotten in the state of Denmark..

Hullene i historien fylles inn av brev fra mor, og slutten er skjemmende enkel.
Likevel. Verd lesetiden.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Hadde jeg vært terningkastblogger ville jeg sagt, femmer, firer, treer.
(Toerne spares til påskeinnlegg, har lest mye tvilsom krim iår)
Har du, skal du lese, leser har lest?

Tilbake til lister, kryss og telling.
Det er drøye 2 uker til neste biorunde, de unge (30-) og gamle (70+) døde.
Foreløpig ser det ut til at jeg velger Tomalin, om Thomas Hardy.
Han ble nesten 90.