tirsdag 9. august 2016

BIOGRAFISIRKELEN 20 - FRESKE FESTLIGE FRØKENFRUER


The Girl 
with the Lower 
Back Tattoo
  -  Amy Schumer  (2016)

Kilde: Audible




Mitt bidrag i Biografisirkelen 20.
Kategori: Freske Frøkner & Festlige Fruer.
Kategorivelger: Hedda
, som har skrevet motivasjonsinnlegg her


Merk: Dette er det første blogginnlegget skrevet på mitt nye tastatur.
Hvilken tinder jeg har måtte forsere for å makte dette kan du lese en meget sytende rapport om i forrige innlegg/kommentarfelt, anbefales kun for spesielt interesserte
, og de som er livredd forandring og eventyr.


 Jeg har valgt;  Amy Schumer
Komiker, writer, skuespiller, producer.

Jeg visste fra det øyeblikk jeg så - festlig og fresk - at jeg ville lese/høre standup. Lest av forfatteren. Komikerbiografier er kanskje ikke alltid av den mest dyptpløyende sorten, men slikt vet man aldri. Stille vann er overvurdert. De dype grunner er fulle av triste klovnefjes., eller det som Gaute Sortland sa - no humor uten melankoli -

Tilbakeblikk med innsikt og punchlines slår årstall og fotnoter - ofte.

En annen stor fordel er at de som tjener penger på å levere morsomheter fra scene
-  kan lese - og skrive - og sende biografen hjem.

 Tittelen var nok.
Derfor, forhåndsbestilte jeg, blindt, i samme øyeblikk jeg så Amy kom med bok.

Mistake nr.1
Boka kom slettes ikke ut 8.aug som jeg trodde, men den sekstende.
Som betyr at jeg enten må bytte bok i vill fart,  levere på overtid.
, eller resirkulere Sue Perkins....

Mistake nr.2
Som jeg først så i dag, på jakt etter omslagsbilde, er at den ikke beskrives som en bio, men en samling personlige essays. Jeg klamrer meg til at hun går tilbake til barndom og ungdom, samt at kategorivelger Hedda selv er kjent for kreative kategoritolkninger.
Jeg nekter å la meg diske. Nekter å bytte.


 15.august
Det er 6 dager igjen
Les motivasjonsinnlegget til Hedda!
Legg bort både Booker og Bokbloggpris.
, og for min egen nysgjerrighets skyld
, festlig eller fresk?, hva leser dere?

Innlegget oppdateres, når jeg vet alt om Amy Schumer
og linkene kan som vanlig legges i kommentarfeltet

mandag 25. juli 2016

TIMEOUT OG SOMMERFRI

Prøver å gå i ett med gresset on the jordbærwalk.


Jeg er her ennå.
Har hverken lagt opp eller flyttet til blogg.no for å drive hundeblogg.
Har prøvd å skrive innlegg om 4 løpebøker siden slutten av juni.
Har masse å si om nevnte løpebøker - exA - les noe annet.
Har store planer om kortlistelesing de nærmeste ukene
Leser mye - men ekstremt dårlige bøker.

Hovedproblemet er at jeg er gressenke - og pc-løs.
Hovedproblemet er at jeg hater forandring og ikke vil ha ny.

Tanken på nytt tastatur, fremmede programmer og windows 10
, gjør at jeg desperat klamrer meg til min gamle, eldgamle (2008)
, selv om den selvantenner med svart skjerm og røyk etter 10min.

Jeg kommer tilbake når jeg har forsonet meg med elektronikkens gang
, rutinebrudd og butikkhat. Interventions og hjernevask må til.

Imellomtiden henger jeg på snapchat og tar hundebilder av meg selv.


Ikke meg, men you get the picture.

lørdag 18. juni 2016

BIOGRAFISIRKELEN 19 - RETTFERDIGHETENS NAVN


Kjærlighet
 og Arbeid  (2013)
 - Mari Jonassen

Kilde: Biblioteket






Mitt bidrag i Biografisirkelen 19.
Kategori: I Rettferdighetens Navn
Kategorivelger:  Pia


om meg
søndag 12 juni:
Det er 4 dager igjen.
Ingen grunn til å skrive motivasjonsinnlegg i juni for Pia har allerede skrevet.
NB!  I ærlighetens og - rettferdighetens - navn, har jeg ikke redigert bort skrivefeilen som fikk fantasien til å løpe løpsk i kommentarfeltet.
 Høytrarm? Høytretarm? Høyrearm?

 15.juni:
Sorry Fernanda, det regner og jeg må løpe
, litt løping ville gjort deg godt også. 

16.juni
Fernanda, jeg er en skam for arbeiderkvinnene, men til mitt forsvar er det hytteinvasjon i dalen. Alle klipper gress, og jeg holder på å renne bort i snørr. Jeg vet det ikke passet seg i Kristiania, men her på bygda, snart 150år etter, kan man i det minste late som det er lov med fosterstilling i sofahjørnet, en helt vanlig torsdag. Hadde du sett meg, ville du øyeblikkelig utpekt selvmedlidenhet til en prestisjetung diagnose.

 (bokas siste setning)
Fernanda Nissen fant kjærligheten og med kjærligheten fulgte arbeidet.

17.juni.
Det regner igjen. Det må løpes.
Det må skrives. Om ikke annet skal jeg ihvertfall legge ut en wikilink på Fernanda, slik at alle som vil kan oppdatere seg på verv, artikler og samfunnsbetydning. Hun var et formidabelt kvinnfolk. Smart as a whip. Et arbeidsjern. Skjør som eggeskall.
Som Gösta B, - sterkest og svakest blant menn - (Selma)

Hun rømte vakre drømmer om et mer rettferdig samfunn. Bare gjennom organisering av arbeiderklassen, utvidet stemmerett og større sosial bevissthet kunne de fattige arbeiderne få sin rett. s87
 -----------------------------------------------



Jeg har valgt Fernanda Nissen  (1862-1920)
Kvinnesakskvinne og Arbeiderpartipolitiker.


 Om Boka:
Tror dette er den mest oppskriftsmessige biografien, jeg har lest, så langt i sirkelen. Det de fleste ser for seg når de tenker biografi. Teksten framstår mer som et vitenskaplig arbeid enn medrivende livshistorie. Ingen årstall, påstand, eller sitat får stå uten fotnote og begrunnelser, og det er mange av dem. Etterrettelighet er fint. Den eneste grunnen til at jeg reagerer er nok min heller eklektiske biografismak. Jeg foretrekker mine true menneskeberetninger fiktive og øyeblikksavgrensede.

Mari Jonassen, biografen, er historiker og sakprosaforfatter.
Hun har blant annet gitt ut flere bøker om ww2.
Dette forklarer det ryddige oppsettet.

Still;
Jeg likte det. Korte kapitler og beskrivende overskrifter gjør det lett å følge med, lett å ta passende pauser, så lenge man ikke henger seg for mye opp i årstall, datoer og brev.  Dato, årstall og avsender av brev. Fernanda brente også brev.
Ettermælepynt? Orden?


  
Framtidens sentimentalromanforfattere kommer til å slite hardt når det ikke lenger er brev, dagbøker og gamle fotografier å finne på loftet.


Om Fernanda:
Fernanda Thomesen ble født som yngstemann i en av Kragerøs rikeste familier.  Hun vokste opp i sus og dus i skipsredermiljø, helt til ting gikk på tverke, far måtte selge, og eventyret var over. Heldigvis var det antatte lover på 1860-tallet om at jenter også hadde krav på utdannelse. Guvernante og lærerinneskoler.

Hun peilet seg inn på en karriere som lærer.
, utdannet seg og formet viktige vennskap som skulle vare livet ut.
(bare framifra kvinner på denne skolen)

Det var sosial/politisk omvelting i emning, -storting mot regjering mot kongen -
Fernanda hadde vokst opp i et borgerlig hjem med liberale ideer og frihet til å lese alt under solen. Hun hadde kunstmalersøster, studentbror i hovedstaden og radikal onkel.

.- Fernanda Thommesen gikk inn i det pulserende Kristianialivet med full tyngde

Det var frigjøring, seksualmoral og nye moter. Det var kafeliv og alkohol, sigarettrøyking og forelskelser, diskusjoner og selskapelighet. Det var bohemer og nyheter. Det var politikk og prostitusjon. Det var en åndskamp uten like. Borgerskapet, embetsstanden og kirken reagerte, men en nyutdannet lærer fra Kragerø brydde seg lite om kirkens innsigelser. s28

Avsluttende eksamen 1881. Nissens pikeskole for voksne.
Gift med Lars Holst, 1882, målmann, venstremann og redaktør i Bergens Tidende
, med en sterk posisjon i hovedstadens radikale politiske miljø, og etterhvert redaktør i Dabladet -

 - som Lars Holst hustru, en kvinne som gikk for å være både pen, klok, vittig og brennende begeistret, er det opplagt at hun måtte bli sentral i den tidlige radikale venstreopposisjonen. - 

De fikk 2 barn, Holst jobbet konstant, Fernanda oversatte gratis for Dagbladet og deltok på arbeidersamfunnmøter og kvinnediskusjonsforum (Skuld)
 - og forelsket seg lidenskapelig i gynekolog og arbeiderpartimann Oskar Nissen
 - da han kom sammen med Bjørnstjerne Bjørnson i 1889 for å tale fyrstikkarbeidernes sak.
 - taler som resulterte både i fyrstikkarbeiderstreik, forelskelse og innmeldelse i Arbeiderpartiet.




Om kjærligheten:
La oss bruke litt tid på Oskar
En mann Fernanda knapt kan snakke om uten å tilføre adjektivet - mandig - .
Oscar Nissen, hadde både vært til sjøs, og avbrutt medisinstudiene 2 ganger for å krige, først grensekrigen mellom Danmark og Tyskland (1964) og deretter den fransk-prøyssiske krigen (1870). I tillegg til et år i ambulansetjenesten under beleiringen av Paris (1871).   Etter endt eksamen 1873, reiste han til Stockholm for å spesialisere seg innen kvinnesykdommer og gynekologi.

 - Det er sannsynlig at han allerede her lærte seg en utbredt form for behandling av kvinnesykdommer og hysteri. Vaginal og klitoralmassasje. Metoden har vært kjent siden antikken og da Nissen studerte i Stockholm hadde legen og ortopeden Gustaf Zander allerede skapt en teknisk innretning som skulle lette legens arbeid med kvinnens underliv. Paradoksalt nok forsto man ikke at det oppnådde resultatet, orgasmen, var seksuelt relatert, snarer tvert imot. Mange leger hevdet på denne tiden at de fleste kvinner manglet seksuelle drifter, noe også Oskar Nissen ga uttrykk for. 

Oskar Nissen kom tilbake til Kristiania i 1874, åpnet praksis og etablerte seg som en etter hvert uhyre populær kvinnelege. Pasientene skal ha strømmet til fra hele Norge - s56.

 Jeg ble nesten litt forelsket selv.
Fernanda innledet et forhold med Nissen, men tålte ikke påkjenningen av et liv i utroskap, ble avmagret, og nervesyk og lagt inn på sykehus. Etterhvert ble det separasjon og samboerforhold. De giftet seg i Sverige.
 Fordømmelsen fra familie, venner og borgerskap var sterk.

På innsida slet hun hele livet med skyldfølelse ovenfor barna, angst og også mindreverdihetskomplekser både når det kom til evner og utseende. Uten at det hindret eller stoppet henne.

 Kuriøst:
Oskar var også gift da han møtte Fernanda, med konsertpianist Erika Nissen (7 barn), som hemmelig på samme tid, innledet et forhold til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun var besatt. Hun var hans muse. Hun tydde til flaska og morfin da både Karoline Bjørnson og deres barn til slutt greide å avverge skandalen. Dermed ble det Fernanda som fikk skylda for bruddet.


Hun var ekstremt nærsynt og avhengig av lorgnett. 
Alle  bilder er lånt fra internettet, mer spesifikt ndla.no.


 Om Arbeidet:
Det hadde ikke blitt biografi uten hennes arbeid.
Likevel finner jeg det neste umulig å skrive om uten å henge meg opp i årstall, verv og kronologi. Hun gjorde så mye, deltok, diskuterte, skrev, forhandlet, formidlet, og kjempet. Ofte var det pur idealisme som drev både henne og Oskar, noe som jevnlig resulterte i pengeproblemer.

Oskar Nissen hadde siden 1894 jobbet som redaktør i landets viktigste arbeideravis Social-Demokraten. Han brakte Fernanda inn i redaksjonen. Ingen av dem fikk lønn.  I tillegg til å hjelpe til redaksjonelt hadde hun stilling som litteratur og teateranmelder, under signaturen FN. I løpet av de 26årene hun skrev for avisen ble det 500-600 artikler.


 - som journalist i en sosialistisk avis ønsket hun først og fremst å vekke arbeidernes interesse for litteratur og teater.  Folk måtte lokkes til å lese, for hvis - folk ikke læser, lærer de aldri bevisst at kræve, at ville ha en bedre tilværelse, hevdet hun -  s87.


Boka tar oss gjennom ulike, verv, foreninger, politiske konflikter, unionsoppløsning og hjertesaker, som stemmerett, arbeiderboliger, skoler, barnehjem, aldershjem, sykehus, folketeater, bedre biblioteker, fengsler og sinnsykehus. Alltid med utgangspunkt i arbeiderne og -  arbeiderkvinnene.



 Ellers:
Flere kjente kulturpersonligheter dukker opp i vennekretsen.
Bjørnstjerne Bjørnson som hun hadde et ambivalent forhold til.
Arne og Hulda Garborg, bestevenninnen.
Vigeland, som var hennes trofaste venn i årtider før de skar seg.
Svenskedikteren Gustav Fröding, som diktet til henne, osv osv.



Summarum:
Hun brøt normer, brøt ut av ekteskap, valgte kjærligheten, valgte rettferdigheten, alltid.  Hun så konsekvensene, følte dem på kroppen. Gikk inn og ut av sykehus og kuropphold. Ensom og ulykkelig. Ble underernært, frøys, mistet tennene. Med kun en fungerende arm. Den høyre ble lam etter polio i barndommen. Men hun skrev og kjempet og ga seg aldri. Til tross for at hun selv mente hun var utilstrekkelig, uten evner og egentlig bare ville sove - og dø, spesielt etter hun mistet Oskar.

Trett av dage, lei av stridigheter og forandringer som drøyde
, isteden for å sove tok hun seg jobb som en av landet første 2 filmsensorer
, tror ingen hadde fortalt henne om fosterstilling i sofahjørnet.


I forbindelse med Stemmerettsjubileet i 2013
ble det laget filmsnutt, her er youtubelinken 

Idag regnes hun som en av de største innen Kvinnesaken, 2 gater er oppkalt etter henne i Oslo, og hun har egen byste i Torshovparken.  Iflg, wiki fikk hun en ny byste i Kragerø i 2015, og det skal åpnes skole i 2016.

Mest interessant fant jeg likevel hennes arbeid for - og syn på kulturen som veien mot et rettferdighet samfunn. Spesielt litteratur og teater.  Hun mente bibliotekene var - åndens tempel - og ville ha både, park, bibliotek og teatertetthet, slik at - både voksne og barn kunne og lese i behagelig lokaler - , men for at dette skulle skje måtte det opprettes mange avdelinger, spesielt i arbeiderstrøkene. -

Jeg ser henne for meg på samtidens barrikade - mot sentralisering - på alle hold.


18.juni
Fernanda, tilgi meg den kaotiske leseropplevelsen.
Du ble for mye for meg. Jeg snublet i merittene og mistet overblikket
Interesserte bes bruke internettet!




Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
FESTLIGE FRUER, FRESKE FRØKNER
Bloggdato er 15.august 2016.
De øvrige kategoriene for 2016 finner du her:



onsdag 1. juni 2016

2016: LILLEHAMMER - DEL 2.

Itj no luksus. Hotell uten frokost, knapt med spisetid og 3 ting man uansett ikke kan leve uten. Epler, knekkebrød og ost. Norvegia, Rugsprø og Granny Smith, for de merkebevisste, bare mens man venter på norske vinterepler selvfølgelig. 


Jeg makter ikke bestemme meg for om dette skal  bli eget innlegg, eller om jeg bare skal lime det inn under det forrige festivalinnlegget. Med biografisirkel coming up kan det fort bli et innlegg i uka, og det får være grenser for bloggiver.
Man skal jo ha tid til å lese bøker også.
, det 1.juni - tvangslesingshalvåret starter idag.

Det fine med festivaler er at leselysten tar seg opp, man blir rett og slett inspirert, og slettes ikke der man tror. Jeg burde ha visst det på forhånd, men det som skjedde, det som alltid skjer, er at alt jeg trodde, alt jeg hadde forberedt meg på ville bli selvskrevne høydepunkt, måtte vike.
Ting blir aldri som man tror!

Eksempler følger:

Kafeene
Husker dere hvor jeg skrøt av Cafe Stift ifjor, spesielt maten og gigaporsjonstørrelse?
Vel, Stifteierne må også ha lest innlegget, for i år var salaten så liten at den knapt hadde passert som forrett, god bevares (laks, avacado og knekkebrød), men 3 scoops og det var tomt. Muligens var det en felles festivalavgjørelse
, for greskesalaten i parken var enda mindre
, jeg anbefaler rugsprø i veska.


Svenskene:
Hadde nett lest 2 Ramqvistbøker,  Alltings Början og Den Vita Staden, med det resultat at jeg var ferdig med hele Karolina og ikke gadd møte opp på et eneste arrangement
, fikk heller ikke med meg Khemiri 
 , ei heller Schifauer
, intervjuet av selveste Vigdis.


Rumpene
Marta Breen, Den Store Rumpefeiden (2015), som jeg har vært skeptisk til
, pga Radkaboka og Martas aversjon mot kakebaking
, viste seg å være en morsom, slagferdig aha-opplevelse
, alle vet jo at reklame dreier rundt en ekstremt seksualisert kvinnekropp
, men å få det servert på storskjerm, in your face
, får deg, fikk meg, til å innse hvor desensitivisert jeg har blitt



Paparazzi//Rumpefeiden illustrert med forfatterrumpe.



Amerikanerne
De var det mange av.
You Too Can Have a Body Like Mine (2015)
Alexandra Kleeman, hvis bok, jeg helt tilfeldig hadde lest 5% av før jeg visste hun skulle til Lillehammer, er nå på 59. En skremmende visjon, som jeg mistenker ikke er fremtid, bare Amerika.
, reklame, plastikk og sult
, ei ubehagelig urovekkende bok,
, Oryx and Crake meets Idiocracy, realitypreget og labyrintisk, og det verste er at hele persongalleriet hadde sklidd rett inn på Paradise Hotel


Frank Bill
Crimes in Southern Indiana/Donnybrook
Overraskelsen her var ikke at boka (Indiana) virket god, det visste jeg, mer alt fokuset på språk og rytme. Hadde tenkt, sikkert fordomsfullt, at tiltrekningen her var vold, fremmedgjøring og dekadent whitetrash, men samtalen dreide mer rundt valg av ord, litterær kvalitet og klassikere. Tarantino og asiatisk film.
Målet var ren vakker kampsportinspirert vold.
Har fremdeles ikke lest, men det nærmer seg.


Øverst Conrad, nederst Bill. I den interne konkurransen: Finn amerikanerne, tapte jeg. Lover å bruke resten av 2016, til å overvinne fordommer.


CA Conrad, jeg hørte han leste i  teltet, uten at det satte seg fast
Dinerstein, hun med Lofotenboka, unngikk jeg bevisst
Mitchell, strengt talt ikke amerikansk, men jeg møtte uansett ikke opp.
Freeman, hadde jeg på lista, misset han, twice, men kjøpte boka, på kindle.



Utdannende
Her sorteres alt som gir visdom, utvider horisonten, og forsøksvis prøver å lære meg ting jeg ikke ante jeg behøvde, ikke visste jeg trengte.
Eg, kritikerseminarer, debatter ol.
, se forrige innlegg, om engasjement, gåsehud og verk mot verk.

Rotet bort både dikt og modernismeseminaret
, rakk såvidt siste post, som var
, litt.kritikern (Fyksen), serieforfattern (Lerum) og litt.historikern (Vassenden)
, som skulle diskutere høyt og lavt innen litteraturkritikken
, eller kanskje det var høy og lav litteratur, litt forvirrende


Kritikeren, lavforfatteren og historikeren? Eller 3 blad litteraturkritikere?


Det ble brukt mye tid på at May Grethe Lerum, i tillegg til å være en av Norges største serieforfattere, også har jobbet 15 år som kritiker i VG, sannsynligvis, som hun selv nevnte, et alibi for underholdningslitteraturen og fordi hun allerede hadde hundretusenvis av lesere, noe de etter hennes avgang, nå endelig har fulgt opp ved å ansette en ny serieforfatter
, vår alles, Bokelskerinne, Elin Brend Bjørhei
, de er ganske smarte i VG

Lerum var klar, tydlig og konkret, de andre 2 druknet i egne ord.
Ikke rart siden dette tross alt var MGs hjemmebane. Hun kan serier, hun kan underholdning og hun satt på alle tall. Hun sa;  
(merk: serie og underholdning brukes her om hverandre)

 - at det eneste forutsetningen hun satte for VGjobben var at hun ikke skulle anmelde serier.
 - at det ikke er serielitteraturen som truer norske smale utgivelser men oversatte løkkeskriftromaner, som i motsetning til seriene har ingen relevans for og ingenting å tilføre norsk samtid.
 - at underholdningslitteraturen måtte anmeldes ut fra egne kriterier
 - at det var merkelig at litt.kritikere/historikere ikke fulgte med på serier og var mer opptatt av hva folk faktisk leste, hvorfor de leste det, hvorfor kun sosiologiske undersøkelser.
 - at det var stigmatiserende å både skrive og anmelde underholdningslitt, her nevnte hun blogger Line Tidemanns ødelagte karriere (?), pga fokus på folkelig litteratur i tidsskriftet Biblioteket. Sterke påstander.

Resultatet av både stigmatisering og mangelen på anmeldelser var at serieleserne kun hadde hverandre og internettet å forholde seg til. Noe jeg personlig tror er en berikelse for seriepublikummet. Ingen avisanmelder kommer noensinne til å lese like mange seriebøker som nisjebloggere, forumgjengere og andre fanatikere.

De finnes der ute. De er på youtube.
De er overalt. Det er en jungle
, og jeg er enig med Lerum i at interesserte trenger hjelp til å finne de gode seriene
, jeg, som ikke-serieleser, vet om kun et lys i mørket
-  http://www.tonesbokside.net/

Også kranglet de litt om serielitteratur også kan klassifiseres som arbeiderlitteratur.



Anonyme duckfacebloggere unite today.


Underholdning:

Liv Gulbransens og Slampoesien.
Dessverre var det fullkræsj og fullthus.
Alle ville høre Liv dissekere Min Kamp 1-6  (fantastisk!!)
Nesten like mange ville få med seg Nordisk Mestermøte i Slampoesi.
Det ble altså et kompromiss, halve Liv på storskjerm, med håp om at del 2 havner på utube og sitteplasser på slammen. Jeg angrer ikke, men trives best med pose og sekk

Det ble slam på islandsk, dansk, svensk, finsk og norsk.
Synd med islandsken, det gikk fantastisk fort, kjekk gutt, herlige r-er og bar overkropp, men jeg, naturlig nok, ingenting, og som dattera sa, det kunne jo handlet om både nazisme og dyremishandling

Vinneren, hadde det vært konkurranse, og ikke oppvisning, ble, for meg:
Fredrik Høyer fra Drammen, som overbeviste med diktet,  Gi Slipp
(utubelink fra Bærumbib), Liv har dessverre ikke dukket opp ennå.

 
Jeg overvar også Amal Aden, Merethe Lindstrøm og Tomas Espedal
, sistnevnte morsom og mest opptatt av søvn og manglende kinoerfaring.
, men det kan andre få skrive om
, alt jeg har glemt eller misforstått kan tas i kommentarfeltet 
, flere bilder finnes på verdens kjedeligste instagramkonto

, jeg tror jeg må lage eget innlegg likevel, dette ble for langt.
, angrer bistert på at jeg ikke skrev kronologisk

, btw, vi fikk 24 av 63 poeng på quizen, vinnerlaget fikk 43
, årets vanskeligste bokstavoppgave -  B.V - G..E.M 
, årets letteste - E.H - O.S.G.S.G

 Festival slutt!! 


fredag 27. mai 2016

LITTERATURFESTIVAL I FARTA 2016

Obligartorisk (gnagsår)jogg på Maihaugen, 1km lenger enn ifjor, som tradisjonstro erstatning for Festforestilling. Nydelig vær, bakkete by.


Midtveis i festivalen.
& jeg er stresset.
, fordi festivalen knapt har begynt og nesten er over
, fordi det er umulig å få med seg alt man vil
, umulig å ikke velge feil,  umulig å ikke tenke på hva man kunne valgt istedet.
, bare for å skrive dette har jeg dumpet både Freeman (grantaredaktøren)

, og kritikerseminar om svensk arbeiderlitteratur
, vil dere lese om førstnevnte før dere sjekke Elisabeth, senere.
, neste post for meg er en debatt om høy/lav litteraturkritikk 12.45.
, jeg er ekspert på høy og lav -  rett fra kritikerseminar til paradise hotel

Det gjør ikke mye at jeg ikke får med meg arbeiderlitteraturen, selv om jeg er svak for svenskene. Kritikerseminarene i år, ihvertfall de 2 jeg har deltatt på, har vært uinspirerende. Ett var en presentasjon av ei bok som kommer, om kritikerportretter. Kritikken, eller kritikernes egen historiebok. Det hørtes forsåvidt spennende ut, men likevel overraskende med tilnærmet salgspitch på seminar.

Mest interessant: Kritikerens vilje til makt, og at dette med habilitet og rolleblanding er en svært moderne ting, og som til og med Vagant blåste av i 2003, da grep ble tatt. Hadde vi blogget pre2000,  ville alle disse integritetsdebattene vært unødvendig.

Det andre Kritikerseminaret om
Kritikk som møte mellom historier
- var ikke annet enn selvfølgeligheter i dannet språk.
Margunn Vikingstad fortalte om sitt litteratursyn, og hvordan hun med alder og erfaring mer, og mer fjernet seg fra 90talls litteraturutdannelsen basert på nykritikk og nærlesing, til fordel for sammenlikninger og kontekst. Verk lest mot verk. Bøker sammenliknet.  Å kjenne kritikerens litteratursyn, hevdet hun, var viktig for leserne så de kunne se hvilken litteratur hun likte, for bedre å gjøre seg opp en mening om de selv skulle lese - eller la være.

Nyskapende tekning?


Beate Grimsrud, Sofi Oksanen og Mette Karlsvik i full språkforvirring.



Festivalens første overraskelse.

 Beate Grimsrud.

Jeg trodde hun var vimsete, tuppete og rosa, kun basert på bildematerialet, sist jeg googlet henne, i forbindelse med En Dåre Fri, men hun er morsom, reflektert og fascinerende. Riktignok var seansen med Sofi Oksanen og Mette Karlsvik sær, men det var fordi Grimsrud ikke kunne engelsk, Oksanen ikke norsk, og Karlsvik ikke evnet brukbare oversettelser. En simultantolk ville vært på sin plass.

Møte med grønlandske Nivaq Korneliussen fløyt bedre.
De snakket om å leve med, og å skrive på 2 språk. Grimsrud på svensk og norsk. Nivaq på grønlandsk og dansk. Utfordringer, berikelser og anekdoter, der konklusjonen endte på at å flere flerkulturell og/eller 2 språklig like gjerne gjorde en person halv - som dobbel,  forøvrig er et sitat fra Grimsruds Evighetsbarna.

Jeg ønsker å lese Korneliussens bok på grønlandsk.
HOMO Sapienne - om transpersoner på Grønland.
River meg i håret over umuligheten.

Andre høydepunkt:
Debattene;  både den om manglende engasjement blant unge forfattere
, og den som skulle fastsette hva som gjorde en bok god.

Førstnevnte endte med å fastslå at de spennende forfatterne i 2016 er de i femtiåra, eg Knausgård og Fløgstad, mens de unge, til tross for at innover også er samfunnskritikk, har det for godt, er for like og trenger et Norge i krise for å skrive forandre-verden-bøker.

, jeg så ei overskrift i avisa om at 22.juli bøker ble etterlyst, men dette var bare en bisetning fra Ingunn Økland, så vet dere det, kun ei sensasjonshungrig overskrift.


Helene, Jan, Nora og Bernhard deler subjektive kriterier.


Hva er ei god bok?
Eminent ledet av Helene Uri og med respektabel bokbloggdeltakelse fra Kasiopeiia, samt Bernhard Ellefsen (Morgenbladet) og Jan Kjærstad (forfatter), oppsummerte, ikke overraskende, at; det ikke finnes objektive kriterier, og at de meste brukte subjektive kriteriene er affektive. Bevegelse og gåsehud.

Fra et bokbloggstandpunkt er det mest bemerkelsesverdige her at Jan Kjærstad, hevdet å være skuffet over bokbloggerne, som han trodde ville være de som lyste med lommelykt inn i de mørke nisjer, på jakt etter det smale og sære, men dessverre var en ensarted gruppe som kun leste det samme som avisene  (bestselgerne?), noe bokblogger Nora var enig i, veldig enig, og forklarte det med lesereksemplarer og bokbloggpris.

Ellefsen, bemerket at man ikke kunne forvente av ubetalte hobbybokbloggere, med få fritidstimer til rådighet, at de skulle finne, gull og grønne skoger der avisene kom til kort. Dette var noe man heller burde forvente av kritikerne.

Hadde jeg vært en håndsopprekker ville jeg tørt bemerket at ja, vi leser det avisene leser, men vi leser også veldig mye annet, de ikke leser, og det er mer avvik enn fellesnevnerer i bokbloggverden.

Kjærstad nevnte også et savn etter rotete leseropplevelser i kritikken, som svar på Ellefsens påstand om at lesing som opplevelse var rotete. Vel, Jan, rotete lesninger på nett har eksistert en stund. Du kan jo bryne deg på min lesning av Nadine Gordimer, fra 2011.  Mer rot er vanskelig å oppdrive.

 Tidspress
Linking, staving, redigering, utdyping og bilder kommer senere
, neste post kaller - høyt og lavt i kritikken med Lerum og Vassenden
, droppingen av Freeman og Granta var visstnok en tabbe - (sukk)