mandag 14. januar 2013

LØPEÅRET 2012

Fra dagens morgenstur. 2t og 40min, inkludert soloppgang og nær døden opplevelse, eller med andre ord - death by elg. 2stk, rett rundt svingen, midt på stien. 1stk menneske som trodde sine siste sekunder var kommet. 1stk elghundbastard som ble helt satt ut av at ilter bjeffing og ståpels ikke skremte de på sprang.

Kortversjonen: Elgene hoppet i slowmotion til skogs. Jakthunden kom på innkalling, selv om han sannsynligvis aldri gjør det igjen da premien for prakthundoppførsel var å bli satt i bånd
 - og jeg? - live to tell another tale.

Hund og skog tilside.
Dette er et meget forsinket
Oppsummeringsinnlegg for 2012.
Forsinket fordi jeg har vært syk siden før jul, og hva det nå enn er som har plaget meg (ikke svineriet), vil det ikke slippe taket. Skal jeg vente til jeg er frisk nok til å unngå syt og surkling kommer våren før jeg får gjort opp status og satt nye mål.

2 små joggeturer og kun 16km har det blitt så langt i 2013. 
Jeg ser likevel lyst på den nye året, for selv om jeg kun har løpt 16km har jeg gått 90. I all slags vær og snøforhold, med og uten feber. Jeg merker det ikke på fart og kondisjon. Hosten tar overhånd hvis jeg løper over 6,30, men jeg merker stor forskjell på beina. Virker ikke som de har latt seg merke med 2 ukers komplett løpefri. Saved by the dog.


Uansett:
Tabellen fra 2012
I 2012 skulle jeg:

  1. Overvinne psykiske barrierer og fobier - å delta på minst 5 løp.
  2. Løpe 10km under 55. (overføres fra ifjor og forfjor)
  3. Løpe 21km under 2t - fortsette å jobbe hardt med saken.
  4. Løpe 10km med fivefingers (trening)
  5. Småligen starte med barbeintløping.
  6. Intervaller pr.uke - også i bakke.
  7. Styrke minst 2 ganger/uke (overført fra ifjor).
  8. UNNGÅ ALLE SKADER!

Se hun flyr!
Jeg løp 10 km under 55. (54,22)
En sjokkerende prestasjon under et perfekt OsloMaraton og jeg holdt meg sånn nogenlunde skadefri -  ett og annet kneslark men ingenting alvorlig.

Jeg trente sammenlagt rundt 15min styrke. Deltok på kun 2 løp. Glemte at jeg hadde fivefinger og barbeintplaner. Strøk på alle intervaller.
Og løp ikke en eneste halvmaraton.

I tillegg løp jeg 107km kortere enn i 2011.



2012 ble som sådann det første året uten framgang på alle plan.
Men jeg løp altså 10km under 55 - etter å ha forsøkt i 3 år.
Det veier opp for det meste.


I det herrens år 2013 gjør jeg det enkelt.
MARATON, MARATON, MARATON.
Jeg er påmeldt Oslo Maraton i September og da jeg fremdeles har til gode å løpe over 21km og i skrivende stund ikke greier å løpe lenger enn 7, raskere enn 7,  uten å hoste meg rakt til nirvana, kommer dette til å bli et altoppslukende prosjekt. Nervepirrende. Umulig.

I 2013 SKAL JEG:
  1. Fullføre Oslo Maraton
  2. Fullføre Oslo Maraton mellom 4,5 og 5 timer.
  3. Gå like mange+ km som jeg løper. 
  4. (her ligger jeg foreløpig svært godt an)
  5. Løpe minst ett halvmaraton før Oslo.
  6. UNNGÅ ALLE SKADER
  7. , kan jo nevne med småskrift at jeg fremdeles har vondt i kneet. 2 uker løpefri gjorde ingen forskjell. 
Legg merke til at jeg hverken nevner styrketrening, fivefingers eller kilo.
Aktivitet på disse frontene beregnes som pur bonus.


 I god oppsummeringsånd sommer og vinter, forskjellig side av veien.

Sånn så det ut på vei hjem idag. Perfekt tørr asfalt.
Lovet meg selv og trosse kulde og alle helseplager og løpe ute imorgen, etter å ha sløst bort 2 uker med barfrost. Men hva tror du skjer ikke lenge etter jeg kom hjem? 

Riktig!
Det snør!
, null worries, om få uker er det vår!

10 kommentarer:

  1. Aaah, gir du deg på maratonkjøret - så kult!! (c: Ta nå tiden til hjelp og bygg deg opp sakte men sikkert. Har du Grete Waitz-boka som vises i høyremargen? Der er det sikkert et passende program å følge. 2013 er året serru...det er jeg sikker på. :cD

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, sånn 2-3 uker forsinket kan det godt hende at 2013 er året -)
      Greteboka skal jeg benytte. Har jo prøvd meg på det maratonprogrammet før, ihvertfall sånn halveis, på vei mot halvmaraton, man har da nauturlig nok hoppet av halvveis.

      Utfordringen blir å øke distansen gradvis og over 15-16, jeg har et smertepunkt der. Alle mulige problemer bruker å oppstå når jeg kommer dit.

      Godt jeg har dere og alle maratonrapportene/erfaringene!

      Slett
  2. Gleder meg til å følge deg i 2013 også :-)

    Håper du snart blir frisk (og jeg burde fått meg hund jeg også, så hadde jeg i det minste gått! 90 km i sone 1, det er jo fantastisk!)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det med sone 1 har jeg faktisk ikke tenkt på. Opptur, og forandring fra sone4 -). Tror du definitivt må få deg hund, velg en som bare vil gå/løpe og sove.

      Kan jeg snart kalle deg doktor Astrid?

      Slett
    2. Har fått meg rotter - men de vil bare kose og sove, ikke løpe langs Vækerøveien med piggsko ;)

      Forhåpentligvis blir jeg doktor en gang i løpet av høsten. Jobber for harde livet!

      Slett
    3. Rotter altså?
      (må kjenne litt på fordommene før jeg skriver videre)

      Ok, rotter er også dyr -)
      , et tips kan være å slippe dem løs i hagen, kan bli flott intervalltrening og få tak i dem igjen.
      Høsten er så lenge til at jeg titulerer deg doktorA med det samme.

      Slett
    4. Argh, du også! Folk og fordommer, ass. Rotter er supersøte og kontaktsøkende, intelligente kjæledyr. Og raske, den hageideen din tror jeg jeg venter litt med gitt.

      DoktorA klinger jo veldig fint :D

      Slett
    5. - men hvis du sier at de er smarte og kontaktsøkende, skal jeg legge de inngrodde fordommene på hylla. (men tviler sterkt på at jeg vil la meg kontakt søke -)

      Jeg brukte å ha fordommer mot skilpadder også, helt til jeg på nært hold fikk seg hvor oppvakte og kjælne de var.
      Who knew?!

      Dr.A it is, like greit du forandrer profilnavnet ditt med engang.

      Slett
  3. Fantastisk det blir en maraton på deg!!! Det der med styrketrening har jeg samme problemmer, selv om det mest sannsynlig ville hjelpe i "å holde seg skadefri". Ang gåing det er vist veldig bra trening. Den asfalten ser fristende ut, men er det ikke glatt hos deg?
    Krysser fingrene!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg trodde at snøfallet ville at tatt knekken på den fine veien, men siden det er så kaldt bar snøen fjærlett og blåste bort. Sideveiene er isete og glatte men hovedveien er vidunderlig tørr og bar - til og med strødd i grøfta.

      Styrketrening er jo ekstremt viktig, bare synd det samtidig er så dødsens kjedelig.

      Slett