søndag 1. november 2015

HAVBOKA - OG MORTEN.

Havboka, eller  (2015)
Kunsten å fange en Kjempehai
fra en Gummibåt
på et stort Hav
gjennom fire Årstider.
 - Morten A.Strøksnes

Kilde: Lesereksemplar Oktober
Nominering BBP15:  YES!



Han vet det ikke Morten, men han har en intens, hemmelige beundrerskare blant bokbloggerne. Vi venter på bøkene - og diskuterer han i kommentarfelt. Basert på hvor mye energi jeg har brukt på å forsøke å komme meg på bokbad og opplesinger, må han uten tvil være min favorittforfattere...

Jeg gikk glipp av han på Lillehammer, både i 2014 og 2015.
Begge gangene snakket han om havet.
Jeg har lånt flere av bøkene hans på biblioteket, uten å lese dem.
Så jeg er fremdeles i sjokk over at jeg for noen uker siden, under forlagets Oktoberfest, greide å både møte opp og benke meg nær fronten, da han i forbindelse med denne boka, Havboka, skulle bokbades av Tove Nilsen.

Takk til Line, for det. Hadde ikke hun invitert meg med på et annet arrangement, hadde jeg aldri tatt turen inn til byen. Sørgelig ville det vært. For var jeg ikke fan nok fra før, basert på magefølelse og lesing av ei eneste bok
, satte han virkelig kloa i meg nå.


Morten i samtale med Tove Nilsen, som drysset superlativer over boka. Som ofte i slike sammenhenger var jeg mindre interessert i bokbaderens begeistrede syn på boka, enn forfatterens svar og anekdoter. Bokbadere, snakk mindre.


Jeg var sjanseløs.
I tillegg til nordnorsk sjarme, værbitte anekdoter og bakgrunnsstoff om boka
, hadde han også med seg rykende fersk, skrikende baby.
Helgardering kaller man slikt.
Baby og bok - et perfekt bilde på forgjengelig og bestandig.
Et Justin Bieber øyeblikk for aldrende kulturkjerringer.
Samleomtalen, del 2 om årets beste norskebøker får derfor vente noen uker til.
(den blir lengre og lengre).


Havboka
er allerede trykket i 2. opplag. Foreløpig solgt til 7 land. Har mottatt 6-ere i alle aviser den har blitt anmeldt. Årets julegave, sier de. Jeg stemmer i. Selvfølgelig likte jeg den. What's not to like. Den spiller på absolutte alle favorittstrengene, på hele følelsesregisteret, alt jeg er opptatt av, alt jeg burde være mer opptatt av, alt jeg skjemmes over å ikke være opptatt av, alt jeg er redd for.

Det er tiden, myrstråene, det store, store havet - og det lille, lille mennesket.

Det lille mennesket som i vitebegjær, uforstand, grådighet og forskning prøver å kontrollere - havet - verden & universet.
Bok full av store naturopplevelser.
Understrømmer. Sjøsprøyt. Fiskevær. Historier
, og mennesker du vil drikke - kaffe med.

Rammen
handler om de 2 vennene forfatter Morten og kunstner Hugo som skal fange hai.  Ei Håkjerring, en av de nordligste haiartene, som kan bli over et tonn, opp til 8m lang, er altetende, halvblind, med giftig kjøtt og verdifull olje. De ligger i en gummibåt på Vestfjorden (Lofoten), og venter på at Håkjerringa skal lukte seg fram til det råtne agnet.  De drikker vin og forteller historier. Assosierer. Hugo fra et liv ved havet. Morten med forskningrapporter, dikt, filosofi og myter om hav, himmel og verden.

Verden og havets tilblivelse.
Menneskets inngripen.

Det er ei stille bok.
På langt nær like dramatisk og prangende som den fra Mexico, Tequiladagbøkene, som btw, er den eneste andre jeg har lest. Der klatret de opp og ned bratte fjell, med narkokarteller lurende bak hver peyotekaktus.

Her ligger de, stort sett, minus et par dramatiske episoder, og dupper i en gummibåt. Speilblankt hav. Spenningen ligger i skiftende vær. I anekdoter, fortellinger og fantasier om det som befinner seg under havflata. Kjempeblekksprutene. De bunnløse svarte dypene. Det ukjente. Kystlivets harde historie.

Og ikke minst -  oss, mennesklige bulldosere
, med politikerne, trålerne, oljedrillene og plastikken vår.

Det er en underlig synkende følelse.
Å vite at naturen man står på fjelltoppen og beundrer, havet man opplever med ærefrykt og kjærlighet, at bare det at man er istand til å ligge der i en gummibåt, og vente på Håkjerring, eller stirre ned på høstens vakre farger, kledd i gummi og dermatex- er en medbringende faktor til dens ødeleggelse. Å vite at det å være mennesket idag, i det livet vi lever, helt uavhengig av hvor idealistisk tankegodset er, bringer naturen, og indirekte oss selv, nærmere tilintetgjørelse.

Så, ikke bare stille, men hjerteskjærende.
, og selvmotsigende, og svært, svært lærerrik.

Tove Nilsen sa at manuskriptet var like spennende som en krim.
Biter det Håkjerring på kroken - eller ikke. 

For meg
var det polariteten mellom det lille og det store langt viktigere.
De lange linjene - bakover i historien, nedover i dypet - framover mot det ukjente.

Mennesket i sin ødeleggende ubetydelighet. Etterhvert ga jeg blaffen i håkjerringfisket. Men jeg har googlet både kjempeblekkspruter og plastikkender, og jeg kunne gjerne tenkt meg en  tur til Vestfjorden. Eller ihvertfall - jeg kunne tenkt meg å sett bilder. Boka burde hatt bilder. Det burde vært laget en dokumentar. En film, så jeg kunne sett Skrova og Hugo. Og Morten i våtdrakt.

Og jeg vet at ønsket om dette. Gleden over at alt dette er mulig står i direkte motsetning til sunn natur, levende plankton og torsk uten plastikk i magen.

Et 'sannhetens øyeblikk' (Bjørneboe)
, man bare kan løse ved distanse, fortrengning

, eller - ved å skrive om det. 
- Maskinen kverner videre. Mange steder åpnes det nå for taretråling, også utenfor Skrova. Det skjer i strid med forskernes anbefalinger, og på tross av kystfiskernes protester. Småfisk yngler i tareskogen, og en lang rekke arter holder til der. Likevel gir myndighetene tillatelse til å la dette viktige og sårbare økosystemet bli ødelagt, fordi noen ønsker å tjene penger på å selge tare. Taren rykkes op med store grabber. Det er blitt en milliardindustri, en båt kan høste opptil tre hundre tonn tare daglig.

Hvem orker å tenke på slikt, etter en perfekt dag på Vestfjorden? Ikke Hugo og jeg. Etter å ha spist fersk sei setter vi oss i solveggen. SuperRIB-er i millionklassen fra Henningsvær, Kabelvåg og Svolvær er stadig innom Skrova, fulle av turister på sightseeing. - 


 Pic: Oktober.

 Havboka går rett inn på nomineringslista i BBP15s Åpen Klasse, der den foreløpig bare har konkurranse av Sortlands Foturaraarar i Norge
, og fellow norskebloggers
- her er det bare å kaste seg rundt
- med det samme.

Alt du trenger å vite om Morten A.Strøksnes
 - wikipedia - 



37 kommentarer:

  1. Du greier å friste meg enda en gang til å lese denne boka, et mustread ,- og mail til Oktober sporenstreks. Hadde jeg laget et blogginnlegg, mulig jeg har det på en av de gamle som ikke finnes mer, så skulle du få sett Skrova. Men kanskje kan denne linken gi deg litt bilde: http://www.fotobrygga.no Der bodde jeg en natt og dagen brukte jeg til å at bilder og gå tur, se på ørnene- ferge til og fra Svolvær. For noen år siden. Vestfjorden kan være utrolig værhard, så at de satt på blikkstille hav i den lille båten sin, synes jeg er litt mistenkelig. De valgte vel ut de få godværsdagene de kunne, eller var ekstremt heldige med været. Lenger inn går det en tarm til Tysfjord, hvor de driver med hvalsafari. Der er min farfar fra. Der ligger Stetind, vårt nasjonalfjell. Tror jeg passer bedre på fjellet der enn ute i en båt, men jeg leser gjerne om dramatikken i havet. Det er litt Heyerdahls og Kon-tiki-feeeling over det. Flott anmeldelse og floyt å ha flere i åpne klasse å velge i. Har mer enn nok og mer blir det i romanklassen, og noen uleste som kan havne i Åpne klasse, som Polarlegen,- du vet..

    SvarSlett
    Svar
    1. Må le litt, for jeg ser jo at jeg har fått det til å høre ut som om de satt i Trondheimsfjorden (der det btw har blitt fanget DIGER Håkjerring) og duppet, til tross for at jeg sier at - spenningen ligger i været. Du har selvfølgelig rett i at det mesteparten av tiden var dårlig vær og lumsk sjø. Stormer og blåst. Av og til så ille at Morten reiste inn til Skrova - og hjem igjen uten å ha vært ut i båt i det hele tatt. Knapt nok utendørs. Også foregikk dette over 4 årstider så det var store værvariasjoner - som igjen - nesten kan sies å være en del av plott og struktur.

      Sjekket linken din - og det var akkurat like flott som jeg trodde. Kunstervennen Hugo (også av hvalfangerherkomst) er iferd med å bygge opp et av fiskebrukene, Aasfjordbruket, til å bli et slags kultursenter - så da kjenner du sikkert til det også. Link til fest - (som også Morten var på)
      http://www.lofotposten.no/vm-i-skreifiske/vm-fester-i-skrova/s/1-71-7234029

      Du ser det finnes bilder hvis man leter, men jeg savnet de i boka - hadde vært fint å se - akkurat mens man leste. Akkurat ei bok for deg dette!

      Slett
    2. Ja, jeg leste sikkert for fort. Men jeg fikk med meg at spenningen lå i været . Det kunne vært at de hadde ligget på været. Kan være spennende det og , og det gjorde de nok også . Ja hva er vel mer lumsk forutsigbart og spennende enn hav og vær . Jeg blir dritredd av mindre . Men kommer man seg til Skrova - det er ikke lange fergeturen - så er svakere der som du ser . Og mulighet for selskap på Forobrygga og coopen. Ei lita øy med man går rundt på en time . Ja, det er nok ei bok for meg . :)

      Slett
    3. Ps- skjønner at d burde vært bilder i boka. Takk for link .

      Slett
    4. Har nå redigert været - til værskiftet - kan da ikke gi Morten og Hugo - latskapsrykte heller - ligge og late seg på været lizm, ingen farligheter i siktet....

      Slett
    5. Nei, det skulle tatt seg ut.. (boka er på vei til meg i posten)

      Slett
    6. Jepp, lest og likt, en bok å nominere uten tvil! Kjempebok! Mannen skriver som en gud! Og for et fascinerende univers det er i havet. Spekkhoggerne, og alt det andre.. Turene mine til Lofoten blir aldri det samme etter å ha lest denne boka! Jeg vil ut i båt! Jeg som er livredd i båt hvis det bølger..

      Slett
    7. Som en gud - indeed -)
      Så at du hadde skrevet, skal inn å lese straks.
      (Jeg er livredd i båt - og dermed avhengig av at slike som Morten holder meg underrettet om sjøgangens viderverdigheter. Noe som har ført til at mine sterkeste referanser er Vilhelm Moberg og Kristina fra Duvamåla langt under dekke på Amerikabåten. Holder meg altså langt unna sjøen.)

      Slett
  2. Herlig! Tusen takk for fin omtale, jeg gleder meg så til denne boka sjøl! Og Morten med baby, da gitt, rart at Tove Nilsen ikke tok dem med seg hjem. Hadde jeg gjort.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hadde Tove prøvd på et slik stunt - hadde det nok blitt bråk med Mortens babymama - hun var der og passet på -). Jeg under på om dette babyopplegget nå betyr at han slutter med livsfarlige feriereiser og begynner å skrive krim fra garasjen??

      (Gleder meg til du skal lese!)

      Slett
    2. Mja, det spørs vel om du har rett i det. De er noen hauker, disse babymødrene, og passer skrekkelig godt på!

      Å, ikke si det en gang! Hele poenget med Morten Strøksnes er jo at han er barsk og sofistikert, eventyrlysten og intellektuell (en danna og barbert utgave av Lars Monsen, altså) - krim fra garasjen vil gjør han like platt, og muligens like rund, som Jørn Lier Horst. Med andre ord bør Strøksnes sporenstreks sendes til utlandet på statens regning.

      Slett
    3. ((Hehe))
      Vi får starte en underskriftskampanje.
      Selv om den ømskinna moderlige biten av meg gir han lov til å starte rolig - med maurtuestudier i hagen - før han etter noen år - når baby kan bli med - drar til svarteste innerste - for å ta seg inn i kjempe-killer-monster-maurtuer - på okse.

      Slett
  3. Jeg merker at denne boken frister meg ikke, litt rart, men sant. Bare tittelen gjør at jrg synes den virker kjedelig på meg. Men kommer den på kortlisten Ingalill så leser jeg den :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gro?? Hva er det du sier. Rett etter polarsirkelrunden og alt. Det er bare Shackleton som får villmark til å virke kjedelig (og muligens jeg). Det vil vær en skandale om denne ikke kommer på kortlista - så man kan like gjerne begynne å lese med engang!

      Slett
    2. Fiske er så kjedelig - jeg fikk beskjed om å holde kjeft da jeg var med familien og fisket på fjellet som lita og etter det har fiske kjedet meg! Jeg sovnet til og med under Kon-Tiki, så derfor tror jeg dette vil kjede meg :)

      Slett
    3. Det er veldig lite fisking altså. Det er bare et de holder på med mens de snakker/forteller/assosierer om alt det boka egentlig handler om. Havets utvikling gjennom tiden - og alt det som finnes der nede i dypet.

      (Jeg er sikker på Anita satte kaffen i halsen da hun leste at du snorket gjennom Kon-Tiki???)

      Slett
    4. (ja, hva er det jeg leser? Tenk på alt det skinnende i havet i mørket, de lysende manetene og fiskene da de endelig har blikkstille hav- og du sovnet? gro, altså..)

      Slett
  4. Egenprodusert baby? Det har jeg ikke fått med meg.
    Har aldri sett mannen selv, - scrolla tilbake å så på instabildet ditt tyve ganger i løpet av en kveld. Finnes ikke misunnelig.

    Ellers så er jeg på s219 nå, og boka er akkurat så god som jeg trodde, eller kanskje til og med litt bedre. Som du sier, mye mer stillferdig, men også sterkere. Holdt på å foreslå at dette er en slik bok man skriver post-baby, før det gikk opp for meg at tidslinja ikke stemmer.

    (Men, ja, hvorfor er det ikke bilder?)

    SvarSlett
    Svar
    1. 219 - da er du straks ferdig. Gikk fort når du først kom i gang. App. post-baby - kan det godt være at du har rett. Denne graviditeten har vel gått parallellt med bokskriving - og kan kanskje forklare det stillferdige dypet. (?)

      (Husker jeg helt feil når jeg sier det var bilder i Tequiladagbøkene? )

      Slett
    2. Hm, det er sant. Men han har skrevet historie om haifiske allerede i 2013 (Granta), så selve haijakten (som høres ut som en mye mer babyvennlig aktivitet enn Mexico), skjedde i hvert fall før babyen.

      Jeg frykter også garasjekrim nå, men velger å tro at babyperioden på sikt fører til økt utferdstrang, og flere eventyr + større dybde.

      Slett
    3. Ble så opphengt i babyen at jeg helt glemte: jeg var også hellig overbevist om at det var bilder i Tequiladagbøkene, men når jeg sjekket utgaven som står i hylla mi fant jeg ikke et eneste bilde. Lurer på om det kanskje var en avisserie (Moro Med Morten i Mexico, knis) som inneholdt bilder, som boka er basert på? Tror kanskje Hedda skrev om noe sånt.

      Slett
    4. Sjekket kommentarfeltet under Tequila og ser at Hedda skrev om en reportasjeserie med bilder. Flotte bilder. Muligens er det der vi har det fra.
      (Du skal se neste bok - slettes ikke er garasjekrim men barnebok - med stjålet - Moro med Morten - tittel -)

      Du er vel ferdig nå?

      Slett
    5. Jepp, dere husker rett. "Tequiladagbøkene" gikk som reportasjeserie i Dag og tid, med fantastiske bilder, tatt av Strøksnes. Kagge valgte muligens bort bildene på grunn av krav om utgiftsredusering og inntjening osv. Dumt valg. Men Oktober har jo gjort samme blunder igjen - og bakgrunnen for "Havboka" begynte også som reportasjeserie, i Dag og tid, med masse flotte bilder.

      Slett
    6. Det er mulig jeg har elendige søkeevner for jeg har nå saumfart Dag og Tid uten å finne spor etter Morten. Scrollet også fb-siden og vurderte og bli venn - men vegrer meg når det ikke bare er å trykke - like. Mye interessant der dog - så kanskje det er lurt hvis man vil holde seg oppdatert - på bildebokversjonen - eller nye prosjekter.

      Du har rett i at Oktober blundret. Når Gyldendal har begynt å legge bilder i krim (Monopol - Stensbak) - fortjener havet et par blinkskudd.

      Slett
    7. Fant noe her, resten er nok å finne i digitalarkivene (eller på biblioteket). Her handler det riktignok ikke om havet, men om Skottland: http://www.dagogtid.no/rust-og-blod/

      Dag og Tid er forøvrig ei av de beste avisene i landet, så det er bare å kjøpe.

      De siste setningene dine vekker bare gremmelse hos meg, at det går an! Bilder i krim!

      Slett
    8. Takk!
      Det er ganske typisk da at de vanlige fortauene ikke er nok - nei - han skal inn i arbeiderstrøka, blant de arbeidsledige - det var så langt jeg kom. Det er mulig jeg må begynne å klatre over disse betalingsmurene snart. Det sitter bare så langt inne, selv om det er lettere, og mer regnskogvennlig enn å kjøpe på papir.
      Så mange valg...

      App. bilder i krim, har jeg foreløpig bare sett (bare lest får sider i boka) stemningsfull asfalt og gatelykter. Ganske trygg på at det ikke kommer spekulativ, voldsomme greier.

      Slett
  5. Har latt meg friste av din herlige omtale og om det var et håp om å få oppleve et snev at et Justin Bieber øyeblikk er ikke godt å si, vel,nå får jeg vel ikke mannen tilsendt sammen med boken går jeg ut i fra, men jeg skal nøye med med en forhåpentligvis fin leseopplevelse. Uansett det første jeg gjorde i morges var å sende mail til forlaget og spørre om boken, jeg som ikke skulle ha flere norske bøker i hus nå. Skal jo lese 1001 og booker også!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe - får du mann sammen med boka - kommer det vel til å bli et evig renn på dørene til Oktober. Det hadde jo vært et perfekt salgstriks. Morten som egenhendig leverer bok på døra.

      Tull til side: Supert at du tok en 1001/booker pause. Det flere som leser før nomineringsfrist det bedre!

      Slett
  6. Exactly! Og så skjønt å lese den gode anmeldelsen han fikk i VG i dag også... det trilles høye terningkast overalt for torsken, hvalene, Håkjerringa, havet og Morten.:) JA, vi landkrabber trenger slike som kan fortelle oss om livet i en båt, fra en båt, det er aldeles sikkert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så i en annen kommentar at du fremdeles ikke har lest Tequiladagbøkene? Regner med du tar den med på ferie?

      Slett
    2. Har ikke det... på ferie må jeg ta med bøker jeg kan legge igjen, vet ikke om det blir Tequilladagbøkene, den vil jeg ha her i stua mi.:) Kjøpte den på Mammut.

      Slett
  7. Havboka er i hus - står på prioriteringlista!

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å høre! Og neste gang du ser Morten går du utenom. Det kan være han er på vei til fjerne strøk for å skrive ny bok. Mannen må ikke hindres med smalltalk.

      Slett
  8. Jeg lånte boka på biblioteket i går, og manner meg opp til å lese den snart ... men jeg har ikke lyst! Med dine gode ord, klarte du ikke å overbevise meg! Men for all del, er den god, og den treffer hjertet mitt, skal jeg være den første til å innrømme at fordommene mine styrer meg i for stor grad. Det samme med fantasy, jeg er hyperallergisk i aller høyeste grad. Me jeg leser The hobbit med eldstemann nå, og LIKER det! Så er det sagt, men det er en hemmeligeht!

    SvarSlett
    Svar
    1. OK, jeg innrømmer det: Havboka ER god! Jeg er fanget. Dypt fascinert.

      Slett
    2. Beklager sen tilbakemelding her. Har pc som overoppheter og må slås av hver 15min, får ikke gjort annet enn å klikke likes på fb -). Aversjoner mot å kjøpe ny. (VIL IKKE HA NY!!)

      Synes det har vært interessant med de som har lest Havboka nå i det siste, som vanlig blir tilbakemeldingene stadig mer ambivalente, skjer hvert år, med alle bøkene -). Spennende for der jeg har vært sikker på at Morten skulle stikke av med Bokbloggprisseieren er det nå slettes ikke sikkert. Sortland har seilet opp de siste månedene.

      (Jeg har det forresten på sammme måte med Vatne - og også - Bieboka. Makter ikke begynne. Leser heller sykkelbøker...)

      Slett
  9. Halleluja! Jeg er med! Til og med mht våtdrakt. - Men altså. Jeg har visst kommet i skade til å skryte på Line kjærlighet til boken. Slik kan du gå når 1) jeg bare skummet gjennom et par omtaler i fornektelse over at jeg ville likke boken 2) du skriver om Line i en bokomtale.

    Men kanskje også hun liker boken?

    SvarSlett