tirsdag 20. juni 2017

BIOGRAFISIRKELEN 25 - JEG LEVER


Trifecta. Når man ikke kan bestemme seg og har lest for mange bøker, i for stor fart, og Mr.Hagerup, ville ristet misbilligende på hodet, Ingeborg krøllet seg sammen over doskåla og Miss.Marnell stukket rett på byen. Alternativt ville Henning høynet glasset, Cat sittet i hjørnet med sprøyta og Ingeborg åpnet siste Skårderudordinerte klassiker.


Mitt Bidrag i Biografisirkelen 25.
Kategori: Levende. 31.12.2016


Jeg har valgt;  
Bøker om ting man driver med når man ikke 'makter' virkeligheten 
Litteratur, spiseforstyrrelser og dopmisbruk. 
Bøker, sult og drugs. 
I utgangspunktet; 1 anorektiker, 1 litteraturkritiker og 1 glamjournalist.
2 trauste nordmenn, 1 glamerikaninne.

Fellestrekk?, annet enn at jeg leste alle 3 bøkene i mai?
Alle 3 er spiseforstyrrede, glad i det skrevne ord, skriver.
Alle 3 har lengre sykehusopphold bak seg (mat/dop/kreft).
Alle levde i beste velgående pr. 31.12.16.

Cat og Ingeborg, feks..
Begge bøkene handler om en sykdomsprosess under takling og forsøksvis frigjøringen fra denne. Begge er skrevet innenfra. Midt i stormens øye, uten den retrospeke visdommen slike bøker ofte innholder, når det 'rehabiliterte' individet ser tilbake på en epoke de nå er ferdig med.

Foregriping slutt: Enter Kaos!
La meg ta det skjematisk, på kort endeløst og oppsummerende samleomtalevis.
Forøvrig min første i biosammenheng.
-------------------------------------



How to Murder your Life
 - Cat Marnell  (2017)

Lydbok lest av: Cat Marnell
Kilde: Storytel.

 Hopper over de få linjene om barndommen:
Cat begynte med Adderall (adhd-medisin/speed) etter å ha fått det tilsendt fra sin far (ungdomspsykiatriker) fordi hun gjorde det dårlig på skolen. Konsentrasjonproblemer.

Begge foreldrene jobbet i psykiatrien og medisinene strømmet på. = gateway,
= Cat superstudent, beautyeditor, partygirl, med et stadig økende narkoproblem.

Det er 90tall. Kurt & Courtney. Grunge. Heroin chic
Selvmordsmørkt. Egentlig et under at noen overlevde 90tallet.

Beautyediting
Hun får jobb i framtredende mote/skjønnehetsmagasiner, hvis navn er meg totalt fremmed, men som visstnok betyr noe for de som har greie på slikt, ( XOJane, Lucky) og etter flere runder med føyken og rehab, fant hun sin egen beautynisje på nett, der hennes forening av dop og skjønnehetsprodukter provoserte like mye som det underholdte, med titler som ' Metamphetamin logic' og tips om leppestifter som ikke smittet av during blowjobs, hvordan kamuflere blodskutte øyne, fikse hår du ikke har børstet på 2 uker pga heroinbinge, etc etc...

Jeg har ikke lest noen av disse artiklene, men skjønner tiltrekningen. Boka har en underliggende twisty humor som ufarliggjør, nesten normaliserer villskapen og overtrampene. Uten glamour. Uten at jeg på noe måte gikk glipp av fortvilelsen, der hun virrer hun rundt i sin egen rus, stanger hodet mot veggen, tar idiotiske valg. Lar avhengigheten styre. Setter dopet først.

How to Murder your life er limet i dette trekløveret.

Rock Bottom, always..
1 skritt fram og 2 tilbake, like repeterende som Anorektisk. Den største forskjellen er humoren. Det er mentalt slitsomt å lese Sennesets bok. Du slipper ikke unna fortvilelsen. Jeg ler ikke av Ingeborg der hun sitter å strever med brødskivene sine, eller vasker huden av fingrene, men jeg humrer til Cat, ikke til bullemien, selvskadinga og løgnene, men til språket. Til måten hun selvreferer, ironiserer og retrospektfordømmer, og jeg rister bedrevitende på hodet til epilogen der hun fremdeles 'bumper kokain' og tar adderall, men mener seg ut av fare..
Det er hårreisende, ekstremt ensomt
, noen ganger kvalmende, men også komisk.
En real tragedie..

fra Rolling Stones artikkel
There aren't any big words in the book," she emphasizes, tapping at a tower of advance copies. "And it's not that I don't know those words. I just don't talk like that. When I went to Hope Rehab in Thailand to write the book, my counselor Simon Mott let me use writing it as part of my recovery. He let me have affirmations like, 'My book is fun to write! My book is fun to read!' I was trying to write a book that was as readable as celebrity gossip."

Hun går ikke dypt inn i årsaker, the hvorfors.
Men gir et trettende bilde av en, somewhat fungerende, dopavhengis hverdag.
Glam setting og litterær vinkling til tross, det virker ærlig.

--------------------------------------------------


Bildet/sitat fra artikkelen Cat Marnell does not give a shit, vice.com.
It made me who I am now. I was a little more talkative than other people. I could write a bit better. I was a little skinnier and crazy-eyed. I got more attention than other people. It’s like the same term they use to describe narcissistic people, which is “conspicuous existence” and it’s the same thing on speed. You have a conspicuous existence. I have never not been on speed since. If anything, that’s what you are addicted to: you become a little more special than other people. I’ve always been an enhanced version of a human being. Of myself. I’m addicted to that. When I went off of it, you know what happened? I became normal. I looked normal. My ideas were normal.

Ingeborg:
Intervju i Adressa:
Hun synes det verste med sykdommen er følelsen av at det er nødvendig å være syk.
- Å bli frisk er svært skremmende. Har du brukket beinet, gleder du deg til det skal gro. Men for en med spiseforstyrrelser er sykdommen løsningen på et problem og ikke bare problemet i seg selv.
--------------------------------------------------------------------------



 Anorektisk  (2017)
 - Ingeborg Senneset

Kilde: Lånt av Bjørg
Lest på: Kindle
Nomineringsverdig BBP? Jaa.


Sømløs overgang:
Mange ganger har jeg sammenliknet det å ha en spiseforstyrrelser med å være narkoman. Det har jeg gjort for å få folk til å forstå avhengigheten, desperasjonen, determinasjonen, lindringen, de onde sirklene. (87%)
..........Vi er så like. Men vi behandles så utrolig ulikt.

Anorektisk er boka som holder trifectaen sammen..

Ingeborg Senneset er anorektiker, turned blogger, turned journalist.
Som jeg har spurt i flere kommentarfelt; Hva er bindingen mellom sult og litteratur? Hvorfor blir så mange spiseforstyrrede, først bloggere, så forfattere. Jmf. Linnea og Springerinnen. Ingeborg vinner. Fordi hun vrir på språket, og fordi hun ikke later som hun skriver roman.

Fordi journalføring brukes som behandling?
Freudiansk throwback mellom mentale lidelser og litteratur?
Sult som den sterkeste muse?

Boka tar utgangspunkt i dagbøker og blogginnlegg hun skrev under 3års med innleggelse på 3 ulike institusjoner.  Kampen mot maten, sykdommen og selvet. Det er en iboende selvmotsigelse i anorexiaen, en helt annen logikk enn ved dopmisbruk. En negasjon. Uansett hvor mye Senneset og Skårderud hevder det er det samme.
Maten både dreper og holder deg i livet.
Skårderud skrev forresten forordet. Han har en finger med i alt spiseforstyrret

Det mer dop du tar. Det fortere dør du.
Det mer mat du IKKE spiser. Det fortere dør du.

Da står du igjen med renselsen. Oppkastet. Magesyra.

Hadde magesyre vært LSD ville en bulimiker blitt bøtelagt. Hadde sult vært heroin, kunne en anorektiker blitt bortvist fra gata. Hadde sukker vært kokain kunne en overspiser blitt arrestert.

Som hos Marnell blir vi kastet rett inn i det spinnende hjulet. Den onde sirkelen. Inn og ut av behandling. Inn og ut med mat. Av og på med vekt. Inn og ut av viljen. Om og om igjen. Trykk ned. Spy opp. Legg på. Ta av. Det er kvalmende. Svimlende. Utmattende.
Ingen distanse eller fugleperspektiv. 

I tillegg til spiseforstyrrelsene har Ingeborg også OCD.  Vaskemani. Bakteriefobi. Ingen kan ta i maten. Ingen kan røre koppen. Ikke se på mens hun spiser eller svelger.

Om og om igjen. Spy opp. Legg På. Ta av. Skyll koppen. Vask hendene.
Spy opp. Legg på. Skyll koppen. Kok hendene.

Lesepauser var nødvendig.

Under det hele ligger også en kritikk av systemet og behandlingsformene.
Dette kan du lese om i intervjuer og andre anmeldelser. Og ikke minst i bloggen.

Jeg skal nøye meg med å si
 at både lidelse og behandling virker vannvittig på en utenforstående.
Eg. du blir lagt inn, frivillig, fordi du trenger hjelp med anorexia
, du avtaler en plan om forventet måltidstørrelse og vektøkning
, en plan du allerede vet du kommer til å kjempe imot og neppe gjennomføre
, legger du ikke på deg som planlagt, fordi du er for syk, blir du sendt hjem
, det sykere du er det større sjanse for å miste hjelp og behandling
, for å få behandling som syk må du vise at du er frisk nok
Hans spesialitet var alfalfagress 
og han tjente slett ikke så verst på å ikke dyrke det..(catch22)

Og mens alt dette pågår utdanner hun seg til sykepleier!

---------------------------------------------------------------

Ingeborg:
Leveren min sliter. Med feilernæring og undervekt over lang tid har den sakte, men sikkert nærmet seg en tilstand jeg bare trodde alkoholikere hadde. Fettlever. Ironisk, hva?  (60%)

Henning:
– Vi må ikke slutte å tro på gledene ved livet. Og vi må ikke slutte å tro på at litteraturen kan ha en direkte helbredende effekt i kritiske sammenhenger. Nå fremstår jeg kanskje som århundrets mest optimistiske menneske, men jeg mener at litteraturen har reddet livet mitt. – På den måten at jeg ikke har gått fra forstanden, jeg har ikke gått under. Det kunne gått mye dårligere med meg enn det har gjort, sier Hagerup.  (Aftenpostenintervju)

----------------------------------------------------------------------------------------------



Leseren  (2016)
 -  En samtale med Henning Hagerup
 -  Alf van der Hagen

Kilde: eBokBib
Nominering BBP? Burde vært, ifjor!

Du trodde kanskje Henning ikke passet inn her.
Kritikeren, lyrikeren, essayisten. At Vagant og Morgenbladet ikke smeltet sømløst sammen med xoJane og post4. Så feil kan man altså ta.


for
Hvis litteraturens oppgave er å lære oss i saueflokken hva det vil si å være menneske, 50 nyanser sult, 50 levels of flukt, 50 bottles of beer on the wall, hei, hå og flaska med rom, lærer vi her at et menneske comes in all shades of hungry, men demonene er de samme. Det er ikke bare å henge opp laken å tro mørket holder seg unna.
Sterkere barrikader er nødvendig.

I mitt tilfelle, stabler på stabler - og joggesko.

Leseren er en samtalebok.
Mer personlig og løsere i snippen enn et intervju. I dette tilfelle er også Henning og Alf gamle kjente, noe som jeg føler gir formatet et mer slentrende, men også internt preg. Forbehold om at jeg hverken har lest Hagens samtaler med Solstad/Askildsen, kanskje er det sånn han høres ut hver gang.

Det begynner med barndommen.
Den ultralitterære, kulturradikale bakgrunnen der alle slektninger er enten forfattere, diktere eller bibliotekarer.  Farmor er Inger Hagerup. Far er Helge Hagerup. Onkel er Klaus Hagerup. Get the picture? Det festes, diskuteres og drikkes. Alle er alkoholikere. Barna seiler sin egen sjø. Minner meg om den dokumentaren Barn av Christiania (nrktv) - en lekeplass for voksne, men ikke for barn - .

De flytter til Bærum, Henning blir mobbet og utvikler anorexia. Han beskriver det selv som en kort fase. Det skurrer, og jeg leser den automatisk inn mellom linjene
, med bakgrunn i Ingeborg avviser jeg at man kan flørte ustraffet med magesyra.

 Donald. Dickens. Dante.
Så går det slag i slag gjennom bøker lest, essays skrevet og liv levd.
Kort oppsummert:  Kritikk. Essaysist. Lyriker. Vagant. Morgenbladet. Alkohol. Årets Kritiker. Pengesløs.Oversetter. Kreft. Kreftfri. Gud. Kjærligheten. Spøkelseshistorier. Livet. Europa. Litteraturen. Leseren.

Det forbauser meg hvor lettlest boka er, og hvor godt jeg liker den, han.
Hagerup er prototypen på den unge alvorlige, følsomme mannen. Han som leser greske klassikere, på gresk, fordyper seg i romantiske poeter og får noe vettugt ut av teoretikere som jeg aldri forstod meg på. De som prøvde å ta fra meg plottet. Han skriver essays. Lange kritikker. Leser på et detaljnivå og med en innsikt jeg beundrer from afar samtidig som den evner å kjede vettet av meg.
Som lesere er vi på forskjellige planeter.  Vannløperen og ubåten.

Vi har noe til felles likevel. Noe svart.
Vi har begge sviktet en katt. Vi tenker på det hver dag.
Innimellom glemmer jeg min, leser meg bort, løper fort
Denne historien gjør at jeg identifiserer meg sterkere, sympatiserer. Fanget i heisen hadde det ikke vært stort å si, men det ville blitt stille med Cat og Ingeborg også.
Det er min feil, jeg har sluttet å ta heis

Leseren er boka som binder trifectaen sammen.
--------------------------------------------------------------

 Konklusjon?
Nja, trenger man alltid å konkludere..
, kanskje noe tolstoysk om ulike ulykkelige familier sjeler
, som leser/skriver seg mette, like og... stabile..?

Happy endings
Ingeborg sliter fremdeles med anorexiaen på siste side, og Cat ramser opp dopet/medisinene hun fremdeles tar. Hun sier hun lever sunt og kontrollert, tørt, for det har hun hevdet gjennom hele boka, både når hun bullemishoppet, viftet med heroinsprøyta og troppet opp på jobb med spy i håret.

Alle tre ser lyst på fremtida, takket være litteraturen..
I Hennings ord:   - Nå fremstår jeg kanskje som århundrets mest optimistiske menneske, men jeg mener at litteraturen har reddet livet mitt - 

Bildet googlet

Når demonene vises utenpå.
, løp rett til biblioteket...

Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
OND OG/ELLER GAL
Bloggdato er 15.august 2017.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her:

34 kommentarer:

  1. Her er min link: http://groskrosverden.blogspot.no/2017/06/biografi-lesesirkel-xxv.html

    Men er det sånn fremover også, at du gir lengre frister? Noen ganger kan det være kjekt..., og i hvertfall nå som det går mot ferie :)

    Fine sko forresten. Jeg trener faktisk fremedeles, hade en knekk i mai, men nå begynner det å ta seg opp igjen. Men jeg har ikke så fine sko som deg da, emn jeg har heller aldri fått gnagsår i disse, bank i bordet.

    Skal du løpe KK-mila? Jeg vurderer det faktisk.

    G:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gro om Michael Andreassen:
      http://groskrosverden.blogspot.no/2017/06/biografi-lesesirkel-xxv.html 

      Innser at det har vært slappe frister de siste månedene, som kanskje mest kommer av at jeg selv er så tungrodd og ukonsentrert, sikkert sånn meno-fog, som jeg har lest er 700% verre enn ammetåke. Beware! Kan hende er jeg bare lat. Så jeg sier, utsettelser skjer på individuell basis....

      Når er KKmila. Løp den engang da den var ny, 2011, tror jeg, kanskje det kan være greit med en tier, siden jeg vurderer halv til OsloMaraton. Ikke bestemt meg helt ennå.

      Jeg har heller ikke hold koken i vår. Balanserer på grensa av fjorårsskadene og subber mest rundt med hunden. Mengden har økt greit med hver gang jeg prøver å løpe fort får jeg vondt i knær - og viljen..

      Slett
  2. Obligatorisk lenke: https://thousandthunderingtyphoons.wordpress.com/2017/06/11/mari-leser-biografier-5-terror-og-frigjoring/

    Jeg stemmer for samleinnlegg. Vil lese om både anorektikere og lesere.

    SvarSlett
  3. Utsett frist vert mottatt med takk. Er i gang med Angela Merkel, - den er litt interessant, men ikkje så veldig engasjerande. Det kjem nok eit innlegg i løpet av månaden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Merker jeg mister konsentrasjonen straks sola skinner, selv om jeg egentlig ikke liker sol, eller varme, og gjemmer meg så fort jeg kan, blir det likevel lat feriestemning under strålene. Vindrikking og verandalesing.

      Synes jeg så et innlegg om Merkel et sted, positivt, tror jeg (leste ikke), har ihvertfall trua og hun virker meget ferm og gjennomslagsdyktig.

      Slett
    2. Rose-Marie var veldig begeistra..i sitt blogginnlegg om Merkelboka. Kan jo være det du så på insta og face og blogg..

      Slett
    3. Er heller ikkje så glad i steikande varme; 22 grader og overskya er ideelt. For verandalesing og vinsmaking, som eg og likar.
      Eg tykkjer det er greit med fleksible fristar i ein lesesirkel som dette.

      Det stemmer det Anita seier; Rose-Marie skreiv ein svært rosande omtale av Merkelboka. Eg er nok ikkje like begeistra.

      Slett
    4. Jeg er mer på 18 og overskya, men så lenge det ikke steker går det bra. Vind er verst, blir langsomt gal av det. Nei, lett overskyet, milde vindpust og - nå skal jeg slutte å snakke om været, hyklersk nok sitter jeg nå og veier for og imot om jeg skal gidde løpe i regnet, (som ikke har startet ennå) = hykleri..

      Tror jeg ble parfymeforgiftet på skoleavslutning igår. Jeg møtte helt normal og har hatt potte bihuler ever since. Riktignok var det en mann som hostet meg rett i fjeset, men det går da ikke så fort... selv for hyklerhypokondere..
      Nok sykdom også..

      Bøker? Jo, det må ha vært Rose-Marie. Skrev den opp som mulig framtidsbio. Passer da utmerket meg rapport fra den andre siden..

      Slett
  4. Jeg kommer med innlegg om Robert når jeg er ferdig med boka. 150 sider igjen . Skal på Verdaln i helga, hjembygda hans. Drive research ( nei da. Men jeg kan ta noen nye bilder). Sånn sett er d kjekt med litt utsettelse, men artigere hvis det ikke blir en vane, men at innlegg kommer noenlunde samlet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Imponerende med research. Det burde vi alle gjort. Fullt mulig i denne runden, levende objekter and all. Du høyna oddsen nå (hjemme hos reportasje?).

      Jeg liker også best at innleggene kommer samlet, men er ikke alltid displinert nok til å gjennomføre. Blir litt mer sus og dus - og sammenheng - når alt kommer iløper av få dager. Ikke lett å ta seg sammen. (trenger minst 2mnd på å komme meg etter lillehammerinnlegget -)

      Slett
    2. Ja, du har vært produktiv ang Lillehammer, så det er forståelig.:)
      Det kan jo endre etter seg etter ferien, ny stim, ny høst osv..

      Tvilsomt om jeg får til en hjemmehos- nytt kvinnfolk osv, dessuten lurer jeg på om han bor delvis i Oslo? Men nå tror jeg han har fått jobb innenfor fiskeri-oppdrettsnæringen, en rådgiver/konsulent der e.l. Hørte rykter om det nettopp. At han jobber sammen med en frøyværing bl.a. som jeg vet av (ja, du ser jo at jeg må gjøre research.. altså. I tillegg kan jeg ta en fem-på-gata-runde , hva synes du om..? osv..) ( det hører jo med en viss videre oppfølging av den levendes liv etter at biografien ble skrevet og utgitt. Det kan jo bli et meget stort prosjekt.. å selv utvide bioen, mener jeg, men samtidig interessant. Men forvent dog ikke for meget av en arme bokblogger og socialworker med fortid i eks-statsrådens, slaget på Stiklestad og rånernes hjembygd)

      Slett
    3. (haha), det må være det neste biosirkeltrinnet, ei trapp opp, hvis du selv evner å bidra til biografien, ved å utvide biografens perspektiver og generelle kunnskapsnivå..
      Håper du har med det kameracrew..

      Slett
    4. Her er det så mange skrikende måser at det spørs om vi tør å gå ut. Dessuten ljomet det fest og høy musikk fra et telt på Øra med live-musikk til 0200 i natt. Ja, Verdal`n it is.

      (evner? Seff..;) Vil? d spørs..)

      Slett
    5. Her kommer mitt innlegg:
      http://artemisiasverden.blogspot.no/2017/06/bare-gjr-det-trofast-rebell-for-siv-og.html#more

      Tok sin tid å skrive, glad jeg er ferdig..

      Slett
    6. Anita om frp Robert:
      http://artemisiasverden.blogspot.no/2017/06/bare-gjr-det-trofast-rebell-for-siv-og.html#more 

      Som jeg sa til Berit, soon I will be in a kommentarfelt near you, bloggforbud før jeg har skrevet minst 2 avsnitt, også slettet halve innlegget, jeg er igang, men har gått litt overboard. Kanskje ombestemmer jeg meg å bare skriver om Marnell..

      Slett
    7. Sikkert lurt å bare skrive om en person/bio, tror du ikke?
      Ambisiøst er bra, men når får man levert?
      That`s the Big Q.
      Take care of yourself and the coffee.:) Om litt er kaffen klar.;)

      Slett
    8. Sukk, jo det ville vært lurt å tatt en person. Innså det i samme øyeblikk som jeg rotet meg inn i problemstillinger jeg ikke vet noe om, og skrev altfor langt om bok1. Dette dog er plusset og gleden med å være redaktørløs, jeg hører for mitt indre øre, en bredbeint en si, slett alt uten andre avnsnitt, og viser min indre finger...

      For the record: Innlegget er oppdatert og ble alfor, ALTFOR langt, spirkende og uoversiktelig, alle som lurer på hva pointet er for å henvende seg i kommentarfeltet...

      Slett
    9. WoW! Det ble et imponerende innlegg! Jeg synes du flettet dem flott sammen. Interessant å få frem fellestrekkene deres på den måten. Og forskjellene, så forskjellige som de er.
      Cat har jeg aldri hørt om. Og hva med de foreldrene som banet veien for hennes ruskarierre? De skulle vært fratatt sine autorisasjoner..

      Senneset sin bok har jeg lest, og enig at den var vond-tung-tung, lite hyggelig å lese i støytene.. Hun kommer til Litteraturhuset i Trondheim neste uke og skal snakke med Peder Kjøs, en annen kjendispsykolog, det blir interessant. Kjøs var her og snakket med Demian Vitanza også. Alt skjer i Trondheim! (har du lest Vitanza nå? BBP)

      Hagerup kjenner jeg vel mest som barnebarnet til Inger, som jeg skrev om forrige runde. Visste ikke at alle generasjonene slet med alkohol, men at Inger gjorde.
      Tenker jeg må lese denne en dag. Likte Solstad og Askildsenboka av van der Hagen. (er den virkelig 2017-bok= trodde den var 2016- da er det jo tid ibf BBP)

      Gleder meg til Ond-Gal-runden! Har bare Tomas Quick (gal? ) liggende her, spørs om jeg må på bib, eller kjøpe noe. Og Amalie Skram (gal? hva er galskap?) )

      Slett
    10. Takk for det, ble litt overveldet av lengden etterhvert så fint du finner en sammenheng. Har pålagt meg selv samleminnleggforbud, en straff for å ikke kunne begrense seg.

      Neste runde blir interessant, like, vanselig, og kanskje enda mer subjektivt og klassifisere galskap som 'alternativt'. Gjelder vel også ondskapen. Kanskje kategorien bare burde hett - utilregnelig i gjerningsøyeblikket - ?

      Ang. Cat - tror ikke de visste at Adderall (eller den typen medisin) var avhengig på 90tallet. Tror det var sånn, selv om det ikke alene holder som unnskyldning. Rimelig sjokkert ble han også (faren) da han fant ut av misbruket.

      Hagerup 2016??
      Stønn, måtte dobbelsjekke, og du har rett, det er 2016bok. Trodde jeg hadde undersøkt, men må ha drømt. Beyond irriterende, fordi den er soleklar nomineringsbok. Excuse, mens jeg går og dunker hodet i veggen. 1000 ganger, før jeg, (trippelsukk) må redigere innlegget...

      Slett
    11. Utilregnelig i gjerningsøyeblikket? Ikke dumt. men vanskelig det og, likevel mer avgrenset dog, siden vi da snakker både jus og/eller psykiatri.
      Håper folk holder seg til den "stygge galskapen" hvor folk gjør "onde handlinger"- så har man også en slags avgrensing. (ikke: hva-er-galskap? (gal-normal-problematikken)-kategorien som kan være så ymse)

      Adderall har jeg aldri hørt om. Må være noe de bare brukte i USA eller utenfor Nord-Europa. Husker at før ADHD het det MBD (minimal brain dysfunction) og det var på midten av 80-tallet og litt innpå 90ts) Da var det Ritalin- sentralstimulerende amfetaminlignende stoff- som gjaldt. Vi visste jo det her til lands på 80-tallet at det var avhengighetsskapende, drugs, selv om det var små doser til medisinsk bruk.. (Ritalin ble oppfunnet på 40-tallet. )
      Pluss: Deretter Concerta og Stratera her til lands..
      Nei, de "visste" kanskje ikke, men som psykiatere burde de vite. Hvis de kunne lese den amerikanske felleskatalogen. Amfetamin var jo ikke akkurat noe uvanlig da heller.
      Men uansett, ulykkelig story. .

      Synd med Leseren, at jeg vagt husket rett...
      men man kan jo lese fjorårs bøker senere? Denne biosirkelen gir jo nye muligheter stadig vekk!

      (nei nei, ikke dunk istykker hodet ditt...au au)

      Slett
  5. Nå fikk jeg lyst på grøt.
    (Legg merke til at jeg IKKE fikk lyst til å jogge, sikkert feil farge på skoene eller noe).

    Hvis du skal skrive om Ingeborg, trenger jo egentlig ikke jeg å gjøre det? Holder med lenke + bilde + generalrosing. Hurra! Dagene går så innmari fort, nekter å tror at vi faktisk er midtveis i juni, jeg startet jo på jobb i går? Verken leser eller skriver. Anorektisk er forøvrig den eneste bioen jeg har lest i år som passer inn i denne kategorien.

    SvarSlett
    Svar
    1. (Garantert skofargen. Skulle lagt ut de grønne. Da ville du vært halveis opp Ladestien allerede)

      Nei, nei, og atter nei, for å sitere en populær samtidsforfatter, alle digger utenom meg, som syntes hun var forutsigbar og (bare) litt fornøyeig. Her blir det samleomtale (tror jeg), som vil si kun 5 linjeer om Ingeborg, som vil si, at ingen får noen som helt begreper om boka uten at du skriver. Faktisk kan det hende jeg ikke skriver om anorektiskia at all, og heller speedleser om gitarjunkietrollet i Guns'n Roses (ikke Slash, for den har jeg lest). Generalrosing, lenke og bilde kan komme i tillegg...

      (håper jobbovergangen er snill med deg)

      Slett
    2. Måtte lese kommentaren et par ganger før jeg skjønte (håper jeg) at det er Nei, nei du er skeptisk til, - og ikke Ingeborg. Har kanskje sett noen instabilder av den nei-boka, men vet ellers ikke noe om den. Trodde det var en selvhjelpsbok. Er sørgelig lite oppdatert. Uansett, hurra for Ingeborg!

      (Jobbovergangen var overraskende lett, det går litt trått med lesingen for tida, men det er hovedsakelig fordi jeg har rotet meg inn i en 800s fantasy, som bare er middels engasjerende...)

      Slett
    3. Disse mursteinene ødelegger alt. Etter jeg gikk i Outlanderfella har jeg gått fra ligge 7 bøker foran skjema, til 1. Jeg sier hele tiden at jeg kun skal høre på løpetur med lar meg lure av hver eneste cliffhanger. Tror den eneste løsninga er å trappe opp - er jo bare 250t igjen..

      Atter Nei er egentlig ok, passelig fornøyelig, bare ikke så knivskarp som alle påstår..

      Slett
  6. Innlegget om Merkelboka er klart: http://bokbloggberit.blogspot.no/2017/06/biolesesirkel-ingrid-brekke-om-angela.html
    Ein brukbar biografi.

    SvarSlett
    Svar
    1. Berit om Angela:
      http://bokbloggberit.blogspot.no/2017/06/biolesesirkel-ingrid-brekke-om-angela.html 

      Ikke verst forsinket dette. Kommer ruslende for å lese etterhvert, må bare prøve å skrive noen avsnitt på mitt eget først. Er over halvveis, men det ble plutselig så fryktelig langt.. har helt glemt hvordan man skriver korte konsisie samleomtaler...

      Slett
  7. Samleomtale is the new black.

    Jeg får nesten litt lyst til å lese alle disse, men tror jeg hopper over. Dopdame-biografien høres litt ut som The Devil Meets Prada møter Trainspotting, og Hagerup høres ut som alle guttene jeg (trodde at jeg) var forelska i på ungdomsskolen. Godt gjort med disse overgangene - du kunne nesten overbevist om at dette var én (sprø) biografi.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, trainspotting meets Prada er en treffende beskrivelse, forsvever meg at du kanskje ville likt den. Hun er ganske sær Cat, veldig amerikansk, veldig politisk ukorrekt. Tror forresten du har rett, det er ei og samme bok. Kunne spart mye tid med bare en omtale.

      (Tusen takk for overgangsskryt).

      Disse guttene du trodde du var forelsket i, det krydde av dem på litt.studiet mitt også. Ikke mi greie. (selv om jeg har (hatt) et minicrush på Knaus, der er suksessen som blender..

      Slett
  8. Jøje meg, skjønner at det ble lengre frist når du skulle skrive mye om alle tre :) for meg er det Anorektisk som er mest interessant, den kunne jeg ha tenkt meg til å lese.

    Ellers så må jeg legge hodet i bløt til neste omgang av biosirkelen..., men kategorien er ganske stor da :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Anorektisk må du lese. Den er et sterkt kort til nomineringa. Jeg ville sagt det samme om Leseren, men nå som jeg har blitt fortalt at jeg burde nominert den ifjor... det er en skam at jeg ikke leste den ifjor.

      Galskapskategorien blir festlig!

      Slett
    2. Da skal jeg sette meg på venteliste på e-bib, for jeg har veldig lyst til å lese den. Men jeg kan ikke ha alle bøkene, så da låner jeg noe :)

      Ja, galskapskategori er morsomt - må prøve å finne en morsom person å lese om :)

      Slett
  9. Fantastisk innlegg! Denne innsatsen kan bloggen leve på lenge. Jeg er som sagt forsinket og er ikke helt ferdig med En av oss. Har påbegynt et innlegg, men hadde ikke tenkt å publisere det før samlesingsmåneden til To søstre i juli. Håper det er tilgitt, så skal jeg love å finne noe festligere til Galskap/Ondskap-kategorien, der jeg egentlig hadde planer om å velge En av oss.

    Synes for øvrig de to første virker mest interessant, og i og med Storytel og bbp, så skal du ikke se bortifra at de blir lest heller. Norske bøker fra i fjor (som ikke er på kortlisten) kommer dessverre et stykke ned på prioriteringslisten i sommer og høst.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, takk, akkurat hva jeg trenger å høre, å hvile på laubær er det jeg gjør best, alltid på jakt etter gode (og dårlige) unnskyldninger for å ta bloggpause..

      Juli er rett rundt hjørnet, så joda, jeg er medgjørlig nå som jeg er ferdig selv, storsinnet og raus, ihvertfall i noen dager. Jeg sa tross alt ut juni, i det innlegget jeg slettet.

      Anorektisk må du selvfølgelig lese. Nomineringsbok og alt, som minner meg på at jeg nå må gå å fjerne et 2017kryss pga Leseren. Synd. Jeg nedprioriterer også ikke-kryss-bøker. Vi går mot travle tider.

      Slett